Personskade

Dersom du har blitt utsatt for en personskade kan du ha krav på erstatning fra et forsikringsselskap eller skadevolder.

Ta kontakt med oss på tlf. 05789 for gratis vurdering av din sak eller benytt kontaktskjemaet.

Våre advokater har lang erfaring med bistand i erstatningssaker.

Utskrift fra Lovdata - 25.10.2015 19:39

Høyesterett - Rt-1982-1349 (339-82)

 

Instans

Høyesterett - dom

Dato

1982-10-05

Publisert

Rt-1982-1349 (339-82)

Stikkord

(Rengjøringsbyrå-dommen, tyveridommen) Erstatningsrett.

Sammendrag

Et rengjøringsselskap, A, hadde inngått avtale om renhold av et varehus. Etter at det var konstatert at noen av vaskehjelpene hadde begått tyverier i arbeidstiden, reiste varehuset erstatningssak mot A, men fikk ikke medhold. Det ble antatt at ansvar ikke fulgte av partenes avtale. - En anførsel om ansvar på grunnlag av culpa - hovedsakelig bygget på forsømmelse ved utvelgelsen av rengjøringspersonalet - førte heller ikke frem. Etter lov om strafferegistrering av 11. juni 1971 kunne det ikke kreves vandelsattester fra politiet ved ansettelser, og A hadde ikke hatt muligheter for undersøkelser hos tidligere arbeidsgivere. - Endelig ble det antatt at ansvar ikke fulgte av skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1. Tyveriene hadde ikke annen sammenheng med arbeidsforholdet enn at dette hadde gitt vaskehjelpene adgang til lokalene. Det gjaldt forsettlige skadegjørende handlinger med sikte på vinning for arbeidstakerne og klart i strid med arbeidsgiverens interesse. Det ble også lagt vekt på at etter partenes avtale hadde varehuset rett til å kontrollere rengjøringspersonalet med sikte på å hindre tyverier. Uttalelser om tolkningen av skadeserstatningsloven § 2-1.

Saksgang

L.nr. 141/1982

Parter

Adelsten Kjølner A/S (advokat Otto J. Berg - til prøve) mot ISS Servisystem A/S (høyesterettsadvokat Helge Haavind).

Forfatter

Sinding-Larsen, Holmøy, Endresen, Skåre og Bølviken.


Dommer Sinding-Larsen: Norsk Rengjøringsselskap A/S, senere ISS Servisystem A/S, utførte i 1971-1973 og senere fra februar 1975 renholdsarbeid i Petrine Stormarked, som da tilhørte Adelsten Jensen A/S, senere Adelsten Kjølner A/S. I juni 1977 ble to rengjøringshjelper grepet i tyverier. De tilstod å ha foretatt tyverier gjennom en lengre periode, og ble ved forhørsrettsdom av 30. januar 1978 dømt for å ha stjålet varer til samlede verdier av henholdsvis kr. 15000 og kr. 2000. Den ene vaskehjelps ektefelle, som hadde bistått sin kone med vaskingen uten å være ansatt i rengjøringsselskapet, ble samtidig dømt for heleri. Ut fra beregninger av svinn i forretningen i 1976 og 1977, sammenholdt både med normalt svinn i bransjen og beregnet svinn i forretningen i foregående og etterfølgende år, mente Adelsten Kjølner A/S at tyveriene hadde hatt et langt større omfang. Selskapet mente at ISS Servisystem A/S kunne holdes ansvarlig for de tap rengjøringshjelpenes tyverier hadde medført, og reiste etter forgjeves forliksmegling sak ved Oslo byrett med påstand om en erstatning på kr. 300000. Oslo byrett avsa den 5. september 1979 dom med slik domsslutning:

«1.

ISS Servisystem A/S dømmes til å betale erstatning kr. 150000,- - etthundreogfemtitusenkroner - til Adelsten Kjølner A/S med 10 - ti - prosent rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer.

2.

Hver av partene betaler sine saksomkostninger.

3.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»

Side 1350

ISS Servisystem A/S påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som den 12. september 1980 avsa dom med slik domsslutning:

«1.

ISS Servisystem A/S frifinnes.

2.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Når det gjelder sakens faktiske sammenheng og partenes anførsler for de tidligere instanser, viser jeg til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Adelsten Kjølner A/S har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder hovedsakelig rettsanvendelsen. Den ankende part har i alt vesentlig anført det samme som for lagmannsretten. Hovedpunktene i anførslene er:

Det foreligger tre forskjellige og hver for seg tilstrekkelige grunnlag for erstatningskravet mot ISS Servisystem A/S. Ansvaret følger allerede av partenes avtale, det er utvist culpa, og ansvaret følger under enhver omstendighet av § 2-1 i skadeserstatningsloven av 1969.

Det er enighet mellom partene om at bestemmelsen i avtalen av 1971 var forutsatt å skulle gjelde også etter at Norsk Rengjøringsselskap A/S på ny overtok rengjøringsarbeidet i 1975. Bestemmelsene i «Generelle vilkår» om selskapets ansvar og om arbeidsledelse viser etter den ankende parts mening at rengjøringsselskapet skal være ansvarlig for alle skader oppdragsgiveren påføres. De spesielle avtaleklausuler som ble tilføyet om at rengjøringspersonalet måtte «innordne seg Adelsten Jensen's kontrollbestemmelser og så vidt mulig bære legitimasjon», var bare tatt med som et avvik fra bestemmelsene i de generelle vilkår om tildeling av nøkler til rengjøringspersonalet. Den ankende part ønsket at rengjøringspersonalet skulle låses inn og ut av varehusets vakt.

ISS Servisystem A/S har utvist culpa, særlig ved at det ikke er blitt foretatt noen kontroll av rengjøringspersonalets tidligere vandel. I forbindelse med straffesaken viste det seg at begge rengjøringshjelpene tidligere var straffedømt, og at den enes ektefelle som også hadde fått adgang til lokalene, var domfelt en rekke ganger.

Når det gjelder ansvar etter skadeserstatningsloven § 2-1, påpekes at også forsettlige skadeforvoldelser fra arbeidstakers side rammes av bestemmelsen. Tyveriene er foretatt på arbeidsstedet og i arbeidstiden, og da faller de ikke utenfor bestemmelsens virkeområde selv om det dreier seg om helt private gjøremål i egen interesse. Den kontroll varehuseieren måtte ha grunn til å vente fra rengjøringsselskapets side, er ikke foretatt. Tyverier i et stormagasin fra arbeidstakeres side ligger ikke utenfor det som det er rimelig å regne med. Det bør også legges vekt på at det er mulig for rengjøringsbyrået å forsikre seg mot denne risiko. ISS Servisystem A/S har således senere tegnet en forsikring som dekker tilsvarende skader.

Etter det resultat jeg er kommet til, finner jeg ikke grunn til å gå inn på anførslene om erstatningsberegningen eller lempning i erstatningen, skadeserstatningsloven § 2-2.

Den ankende part, Adelsten Kjølner A/S, har nedlagt slik påstand:

Side 1351

«1.

ISS Servisystem A/S dømmes til å betale en erstatning til Adelsten Kjølner A/S fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr. 300000,- med 10% rente fra forliksklagens forkynnelse, den 25. november 1977 til betaling skjer.

2.

ISS Servisystem A/S dømmes til å betale sakens omkostninger for Byretten, Lagmannsretten og Høyesterett.»

Ankemotparten, ISS Servisystem A/S, hevder at lagmannsrettens dom er riktig og har ellers, i likhet med den ankende part, i det vesentlige anført det samme som for lagmannsretten.

Det bestrides at avtaleforholdet medfører at ISS Servisystem har ansvar utover det som følger av de ellers gjeldende erstatningsrettslige regler. Det anføres i denne forbindelse at kontrakten må forstås slik at Adelsten Kjølner A/S hadde både rett og plikt til å føre samme kontroll med rengjøringspersonalet som med sitt eget personale.

Når det gjelder culpa-ansvar anføres det, blant annet under henvisning til Adelsten Kjølner A/S' kontrollplikt og kontrolladgang, at ISS Servisystem A/S ikke kan bebreides mangelfull kontroll med sitt personale på arbeidsstedet. Heller ikke kan selskapet gjøres ansvarlig på grunn av manglende undersøkelse av personalets vandel. Etter lov nr. 52 av 11. juni 1971 om strafferegistrering, jfr. kgl. res. av 20. desember 1974, kan det ikke kreves vandelsattest fra politiet til bruk ved tilsettinger som de foreliggende. De to rengjøringshjelper var, da de ble tilsatt, hjemmeværende husmødre. Den ene hadde ingen tidligere arbeidsforhold å vise til. Den andre hadde et par kortvarige arbeidsforhold, men de firmaer det gjaldt, var opphørt, og det lot seg derfor ikke gjøre å foreta videre kontroll av referanser.

Når det gjelder skadeserstatningsloven § 2-1, anføres det at arbeidsgiveren bare i unntakstilfelle kan gjøres ansvarlig for en arbeidstakers forsettlige skadetilføyelser, og at de skadegjørende handlinger denne sak gjelder, var uten sammenheng med det arbeid som skulle utføres og utelukkende til arbeidstakers egen fordel. Det anføres ellers at risikoen for tyverier fra arbeidstakernes side i et varehus er en typisk driftsrisiko for varehuseieren, og at risikoen er den samme uansett om renholdet skjer ved egne folk eller overlates et rengjøringsbyrå. Videre vises det til at sikkerhetskontrollen etter partenes avtale var lagt til varehuseieren.

Ankemotparten, ISS Servisystem A/S, har nedlagt slik påstand:

«1.

Lagmannsrettens dom stadfestes.

2.

Adelsten Kjølner A/S dømmes til å betale ISS Servisystem A/S sakens omkostninger for alle retter.»

Ved bevisopptak til bruk for Høyesterett er det avhørt en representant for hver part og åtte vitner, som alle har avgitt forklaring tidligere. Saken står for Høyesterett i samme stilling som for de tidligere instanser.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten.

I avsnittet om selskapets ansvar i «Generelle vilkår» angis det at dette ansvar «er dekket ved ansvarsforsikring». Det er ikke noe i avsnittet som gir grunnlag for å anta at rengjøringsselskapet påtar seg ansvar utover det som er dekket ved en ordinær ansvarsforsikring, dvs.

Side 1352

erstatningsansvar som følger av de ellers gjeldende erstatningsregler. Heller ikke inneholder kontrakten noe om særlig plikt til kontrolltiltak fra rengjøringsselskapets side. Den påberopte bestemmelse om «Arbeidsledelse», der det sies at arbeidet ledes og kontrolleres av selskapets kontrollører, må forstås slik at den gjelder selve rengjøringsarbeidet. Om kontroll for å hindre tyverier var det på den annen side særskilt avtalt at rengjøringspersonalet «må innordne seg Adelsten Jensen's kontrollbestemmelser». Dette innebar at varehuseieren hadde adgang til å foreta samme kontroll overfor rengjøringsselskapets personale som overfor sitt eget. Det er ingen holdepunkter for å forstå bestemmelsen slik at den bare skulle bety at rengjøringspersonalet ikke skulle få egne nøkler. Det er for øvrig på det rene at varehusets vakt etter instruks fra sine overordnede i en viss utstrekning har ført annen kontroll med rengjøringspersonalet. ISS Servisystem A/S måtte ved vurderingen av hvilken kontroll selskapet selv skulle foreta, kunne se hen til at varehuseieren hadde adgang til og mulighet for å foreta den kontroll som ble ansett nødvendig og hensiktsmessig.

Jeg kan ikke se at det foreligger forsømmelse fra ISS Servisystem A/S med hensyn til kontroll av personalet på arbeidsstedet som kan føre til erstatningsansvar. Den ankende parts anførsler om ansvar på skyldgrunnlag bygger da også vesentlig på at ISS Servisystem A/S har forsømt seg ved utvelgelsen av de personer som skulle stå for rengjøringen. Som anført av ankemotparten, kan det ikke kreves vandelsattest fra politiet. Når det gjelder hjemmeværende husmødre uten tidligere arbeidsforhold av betydning, har man heller ikke den mulighet å undersøke hos tidligere arbeidsgivere. Jeg er enig med lagmannsretten i at det ikke kan bebreides ISS Servisystem A/S som uaktsomt at de to vaskehjelper ble satt til renholdet i Petrine Stormarked. Jeg finner grunn til å tilføye at det neppe er klart at de to straffedommer det er spørsmål om, ville ha gjort det uforsvarlig å anvende de to til dette renholdsoppdraget selv om ISS Servisystem A/S hadde hatt kjennskap til dem. Det gjaldt for begge kortvarige betingede straffer, og prøvetiden var for lengst utløpt. For den enes vedkommende lå dommen 12 år tilbake i tiden og gjaldt heleri. Den annen var domfelt for forsøk på bedrageri, og dommen var 9 år gammel. Når det gjelder sistnevntes ektefelle, foreligger det ikke opplysninger om noen undersøkelser. Han er imidlertid ikke domfelt for tyveri fra varehuset, og det foreligger heller ikke ellers tilstrekkelig grunnlag for å bygge på at han har borttatt varer. Jeg finner derfor ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om nærmere undersøkelser burde ha vært foretatt før han ble tillatt å delta i arbeidet i varehuset.

Skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1 gjelder skader som en arbeidstaker forsettlig eller uaktsomt volder under «utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren». Ved avgjørelsen skal etter første punktum in fine tas hensyn til «om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt». Annet punktum er formulert som en begrensning i ansvaret, som etter dette punktum ikke skal omfatte skade som skyldes at arbeidstakeren «går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten. . .». Ansvar inntrer således bare dersom vilkårene i første punktum er til stede og unntaket

Side 1353

i annet punktum ikke kommer til anvendelse. Det er således ikke et tilstrekkelig grunnlag for ansvar at det foreligger en opptreden fra en arbeidstakers side av en art som det er rimelig å regne med. Også vilkårene i første punktum må være oppfylt, jfr. her særlig «under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv». Annet punktum kaster imidlertid lys over fortolkningen av første punktum, og bestemmelsen bør ses som et hele. Etter forarbeidene til § 2-1 har meningen vært å finne formuleringer som dekket rettspraksis slik den hadde utviklet seg etter den tidligere bestemmelse i NL 3-21-2.

Det er på det rene at tyveriene har funnet sted på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Tyveriene gjaldt imidlertid ting rengjøringshjelpene ikke skulle ha noen befatning med i sitt arbeid. Arbeidsoppdraget gav således arbeidstakerne adgang til de lokaler hvor de skadegjørende handlinger - tyveriene - ble foretatt, men ellers var det ingen sammenheng.

De skadegjørende handlinger - tyveriene - ble foretatt forsettlig med sikte på arbeidstakerens egen vinning og klart i strid med deres arbeidsgivers interesser. Når skaden er voldt forsettlig, vil dette gjennomgående tale mot å holde arbeidsgiveren erstatningsansvarlig, jfr. side 45 i Innstilling II fra komitéen til å utrede spørsmålet om barns og foreldres og arbeidsgiveres erstatningsansvar m.v. Etter mitt syn må dette i særlig grad gjelde når de skadegjørende handlinger er foretatt utelukkende for å fremme arbeidstakers egne formål.

Det må videre tillegges betydelig vekt at Adelsten Kjølner A/S etter partenes avtale hadde rett til å kontrollere rengjøringspersonalet med sikte på å hindre tyverier, og at selskapet også hadde gode praktiske muligheter for slik kontroll. I denne henseende kan man se rengjøringshjelpene som direkte underordnet Adelsten Kjølner A/S. ISS Servisystem hadde på sin side i praksis små muligheter for å forhindre at deres personale tok med seg varer fra varehuset.

Jeg er etter dette kommet til at Adelsten Kjølner A/S ikke har krav på erstatning av ISS Servisystem A/S, og det er da overflødig for meg å ta standpunkt til størrelsen av en eventuell erstatning.

Anken har ikke ført frem, og Adelsten Kjølner A/S må betale saksomkostninger for Høyesterett. Jeg finner ikke at det er grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Det er lagt frem omkostningsoppgave. Saksomkostninger for Høyesterett settes til kr. 45000, hvorav kr. 250 for utlegg.

Jeg stemmer for denne dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Adelsten Kjølner A/S til ISS Servisystem A/S 45000 - førtifem tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Holmøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Endresen, Skåre og Bølviken: Likeså.

Side 1354

Av byrettens dom (byrettsdommer Tor Holtan): - - -

Saksforholdet er i korthet følgende:

Adelsten Kjølner A/S driver en større detaljistkjede med hovedvekt på salg av klær, herunder Petrine Stormarked, Thv. Meyersgt. 63/67, Oslo, som inneholder to store avdelinger - en matvareavdeling og en bekledningsavdeling. Ved kontrakt av 1. oktober 1971 påtok ISS Servisystem A/S (tidligere Norsk Rengjøringsselskap A/S) seg renholdet av varehuset Petrine Stormarked. I tiden våren 1976 til 22. juni 1977 ble rengjøringen utført av følgende tre personer: 1. A, 2. B og 3. C.

Nr. 1 og 3 var ansatt hos ISS Servisystem A/S (saksøkte), mens nr. 2, mannen til nr. 1, var medhjelper.

Da regnskapene for 1976 viste et stort svinn i forhold til det normale, antok saksøkeren at det forekom tyverier. Kontrollen av personalet og kundene ble derfor skjerpet, men med negativt resultat. Saksøkeren fattet da mistanke til renholdspersonalet og la ut «feller», som viste at så vel matvarer som klær ble fjernet. De to kvinnelige rengjøringshjelpene ble så tatt i konkrete tyverier den 22. juni 1977, og forholdet ble omgående anmeldt til politiet med begjæring om tiltale og straff. C forklarte i politiavhør samme dag at hun i tiden fra februar 1976 sammen med en annen vaskehjelp ved navn D begynte å ta litt fra arbeidsstedet, og dette utviklet seg videre til stadig oftere og større tyverier. D sluttet i juni 1976. C fortsatte å stjele, og senere sammen med A, som var med på tyveriene fra den tid hun ble ansatt (i august 1976). C forklarte ellers at tyveriene i det vesentlige gjaldt matvarer (boksemat), og at verdien i alt kunne være ca kr. 15000,-, beregnet ut fra ca kr. 1000,- pr. måned. Maten var til eget bruk og ble i det vesentlige forbrukt. Hun innrømmet videre å ha borttatt tre skinnjakker, herav en herrejakke, som hennes forlovede fikk i presang, og to damejakker, som hun selv og hennes søster tok i bruk. Videre innrømmet hun å ha borttatt 3 bluser, 3 skjørt, 1 genser, ca 10 par strømpebukser og 2 herrebukser. Både matvarene og klærne ble fraktet bort i hennes veske. A erkjente for politiet samme dag at hun en gang i mellom (ca. 2-3 ganger) hadde tatt med seg matvarer fra forretningen og til et beløp på til sammen ca 2-300,- kr. Etter at politiet hadde foretatt ransaking hjemme hos de to vaskehjelpene, endret A sin forklaring, og innrømmet at hun nok hadde tatt mer fra forretningen, og at tyveriene begynte ca 2 måneder etter at hun ble ansatt, og at de i det vesentlige ble foretatt fredagene, forat hun skulle ha litt ekstra mat i helgene, kjøttpålegg, middagsmat og ost. Noen ganger tok hun varer også utenom fredagene. Varene ble lagt under skitne mobber i vaskebøtta og tatt med inn i garderoben, hvor hun la varene over i sin veske. Hun hevdet at hun ikke hadde borttatt varer for mer enn kr. 2000,-.

Ved Oslo forhørsretts dom av 30. januar 1978 ble C og A dømt for tyveri i samsvar med tilståelsene. Samtidig ble B dømt for heleri (i samsvar med hans tilståelse) for å ha deltatt ved forbruk av de matvarer hans kone hadde stjålet. Det fremgår av dommen at C var straffet en gang tidligere i 1964 for heleri, at A var straffet en gang tidligere i 1967 for forsøk på bedrageri, og at B var straffet 8 ganger tidligere, i det vesentligste for vinningsforbrytelser. Det er i dommen nevnt at det i straff-skjerpende retning er lagt vekt på at C hadde begått tyveriene over et lengre tidsrom, og at A's tyverier var foretatt fortløpende over et tidsrom av 3/4 år.

Etter at saksøkeren hadde bragt på det rene at de tre rengjøringshjelpene ikke er søkegode, har han reist nærværende sak mot deres arbeidsgiver som

Side 1355

ansvarlig for tyveriene i henhold til lov om skadeserstatning av 13. juni 1969 nr. 26, § 2-1, og dessuten i henhold til kontrakten mellom partene. - - -

Retten skal bemerke:

1.

Ansvarsgrunnlaget. Retten finner som utgangspunkt å måtte legge til grunn at skadeserstatningsloven § 2-1, på samme måte som den tidligere regel i NL 3-21-2, må forstås slik at arbeidsgiveren bare er ansvarlig for de skader som blir voldt ved arbeidstakerens handlinger foretatt i tjenesten. Det må være faktisk sammenheng mellom skaden og tjenesteforholdet. Skaden må videre være av en slik karakter at det er rimelig å regne med den i tjenesteforholdet, jfr. § 2-1 nr. 1, annet punktum. Det vises her til det som er uttalt i Innstilling II fra komitéen til å utrede spørsmålet om barns og foreldres og arbeidsgiveres erstatningsansvar m.m., avgitt i desember 1964, 10 og 20. Jfr. også Nils Nygaard: Skade og ansvar, 114 f.f. Som saksøkeren har gjort gjeldende, er det i dette tilfelle nær sammenheng mellom vasketjenesten og tyveriene. Arbeidstakerne (vaskehjelpene) begikk tyveriene (forsettlige handlinger) i arbeidstiden, på selve arbeidsstedet og mens de utførte vaskeoppdrag på vegne av arbeidsgiveren. Etter all sannsynlighet er tyveriene foregått ved at vaskehjelpene har lurt garderobevakten, noe som må ha vært forholdsvis lett, idet tyveriene har foregått over lang tid uten å bli oppdaget. At vaskehjelpene i liknende arbeidsforhold (arbeidsplasser) er blitt grepet i eller har gjort seg skyldig i tyveri på arbeidsplassen, synes ellers å ha forekommet så vidt ofte og har vært så vidt godt kjent at det må sies å ha vært rimelig grunn til å regne med en slik mulighet, jfr. skadeserstatningsloven § 2-1, nr. 1, annet punktum. Retten er etter dette, om enn under tvil, kommet til at saksøkte er erstatningsansvarlig etter skadeserstatningsloven § 2-1 for de tyveriene som ble begått av vaskehjelpene. De påberopte dommer gjelder ikke særlig parallelle forhold, men har hatt betydning for avgjørelsen, jfr. f.eks. Rt-1950-330, hvor lagmannsretten bl.a. tok stilling til hvor vidt handlingen var gjort i tjenesten. Retten kan ikke se at det foreligger hensyn som taler for å anvende lempningsregelen i lovens § 2-2. Det var saksøkte selv som hadde mulighet for å tegne adekvat ansvarsforsikring, noe saksøkeren etter det opplyste ikke kunne. Saksøkte er ellers et stort konsern med god betalingsevne. Etter det resultat retten her er kommet til, er det ikke nødvendig å ta stilling til hvor vidt ansvar også kan utledes av kontraktsforholdet mellom partene eller på culpagrunnlag. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Trygve Lange-Nielsen, Bror Oskar Scherdin og ekstraordinær lagdommer Erling Anger):

Adelsten Jensen A/S («abonnenten») sluttet 1. oktober 1971 en avtale med Norsk Rengjøringsselskap A/S om renhold av Petrine Nielsen Stormarked, Thv. Meyersgt. 63, 65 og 67, Oslo. Avtalen var skriftlig og opprettet på rengjøringsselskapets kontraktsformular hvor det i et sluttavsnitt var gitt plass for: «Særlige bestemmelser». Her var bl.a. inntatt følgende (punkt 2):

«Selskapets personell må innordne seg Adelsten Jensen's kontrollbestemmelser.»

Avtalen er inngått på selskapets trykte «Generelle vilkår», der følgende avsnitt er av interesse:

Side 1356

«Selskapets ansvar.

Selskapets ansvar er dekket ved ansvarsforsikring.

Selskapet dekker personskader med inntil kr. 600000 (inntil 300000 for hver skadet person) og tingskade med inntil kr. 100000 pr. skadetilfelle.

Selskapet er ikke ansvarlig for skader på ting hvor skadeårsaken er brann eller eksplosjon eller hvor årsaken skyldes normal slitasje eller elde.

Eventuelle erstatningskrav må anmeldes skriftlig til selskapet innen 24 timer etter at skaden er konstatert.

Arbeidsledelse.

Arbeidet ledes og kontrolleres av selskapets inspektører og inspektriser.»

Kontraktsforholdet opphørte etter det opplyste i 1973.

Adelsten Jensen A/S er senere ved fusjon og navnebytte overgått til Adelsten Kjølner A/S.

Etter at renholdet av Petrine Nielsen Stormarked i en tid var blitt utført av andre, overtok Norsk Rengjøringsselskap A/S på ny renholdet (unntatt tekstilavdelingen i 2. etasje). Ny avtale ble inngått ved selskapets tilbud i brev av 16. januar 1975 og ved aksept i brev av 5. februar 1975 fra Adelsten Kjølner A/S.

Partene er enige om at de foran omtalte generelle vilkår ved avtalen av 1971 også gjelder ved den nye avtale av 1975. Det samme gjelder bestemmelsen i 1971-avtalen om at rengjøringsselskapets personell må innordne seg oppdragsgiverens kontrollbestemmelser.

Norsk Rengjøringsselskap A/S har senere endret firmanavn til ISS Servisystem A/S.

Den 22. juni 1977 ble to kvinnelige rengjøringsassistenter ansatt hos rengjøringsselskapet grepet på fersk gjerning i tyverier fra Petrine Nielsen Stormarked. Den ene var C som hadde arbeidet der siden februar 1975. Hun forklarte at hun hadde begynt å stjele i februar 1976 og tilsto å ha borttatt matvarer og klesplagg til en samlet verdi av ca kr. 15000,-. Den annen var A som hadde arbeidet der siden august 1976. Hun tilsto å ha borttatt varer til en samlet verdi av ca kr. 2000,-. Ved Oslo forhørsretts dom av 30. januar 1978 ble C dømt til en ubetinget straff av fengsel i 45 dager og A til en betinget straff av fengsel i 30 dager. C var tidligere straffedømt i 1964 (betinget fengsel i 24 dager for heleri) og A var tidligere straffedømt i 1967 (betinget fengsel i 50 dager for forsøk på bedrageri). - - -

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten.

Lagmannsretten er kommet til at ISS Servisystem A/S ikke er erstatningspliktig for det tap som Adelsten Kjølner A/S har lidt som følge av tyverier begått av de to rengjøringsassistenter i Petrine Nielsen Stormarked 1976 og 1977. Til de ulike ansvarsgrunnlag som er anført av Adelsten Kjølner A/S, skal bemerkes:

Når det gjelder kontraktsansvaret, finner lagmannsretten at ISS Servisystem A/S ikke har påtatt seg noe ansvar for sine rengjøringsassistenter utover det som ville følge av vanlige regler. Bortsett fra ansvarsbegrensningen i de tilknyttede «generelle vilkår» er selskapets ansvar ikke uttrykkelig regulert i kontrakten. Spørsmålet blir da hva som i tilfelle kan utledes av kontraktsforholdet for øvrig. Betydelig vekt må her tillegges hva som kan anses forutsatt med hensyn til sikkerhetskontrollen overfor rengjøringspersonalet. Lagmannsretten er kommet til at det har vært partenes forutsetning på avtaletiden at sikkerhetskontrollen overfor rengjøringsassistentene i det vesentlige skulle være varehuseierens sak og at denne forutsetning faktisk er blitt fulgt opp i

Side 1357

praksis. Retten legger i denne forbindelse særlig vekt på forklaringen fra tidligere butikksjef Swang som medvirket ved inngåelsen av 1975-avtalen. Partene er som tidligere nevnt enige om at denne avtale i likhet med 1971-avtalen må forståes slik at rengjøringsselskapets personell må innordne seg varehusets kontrollbestemmelser. Den nevnte forutsetning med hensyn til sikkerhetskontrollen taler avgjørende mot å forstå avtalen slik at rengjøringsselskapet skulle ha påtatt seg erstatningsansvar for tyverier fra rengjøringsassistentenes side.

Når det gjelder arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven § 2-1, er det omtvistede spørsmål om man her står overfor en skade som skyldes «at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet». Når det gjelder rengjøringspersonale som skal arbeide i varehus, kan man etter lagmannsrettens mening ikke uten videre som utgangspunkt se bort fra muligheten for tyveri. Avgjørende må imidlertid også her være hva som er forutsatt om sikkerhetskontrollen overfor personalet. Dersom sikkerhetskontrollen overfor rengjøringspersonalet - slik lagmannsretten foran har lagt til grunn - i det vesentlige skal være varehuseierens sak, vil det ikke for rengjøringsselskapet være rimelig å regne med tyverier fra rengjøringspersonalets side. For varehuset representerer derimot tyverier fra personalets side en typisk bedriftsrisiko. Det gjelder alle som arbeider i varehusets lokaler, herunder rengjøringspersonalet. Ansettelsesforholdet kan her ikke være av avgjørende betydning for ansvarsspørsmålet.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at rengjøringsselskapet heller ikke kan gjøres ansvarlig etter skadeserstatningsloven § 2-1.

Lagmannsretten kan ikke se påvist at selskapet er noe å bebreide  når det gjelder fremskaffelsen av opplysninger om personlige forhold i forbindelse med ansettelsen av rengjøringsassistentene.

ISS Servisystem A/S blir etter dette å frifinne. - - -


Kontakt oss

for en gratis vurdering av din sak:

Powered by ChronoForms - ChronoEngine.com

Domstolnytt



Skadesiden.no eies av Advokatfirmaet Robertsen AS, Postboks 2724 Solli, 0204 Oslo. Besøksadresse: Sommerrogaten 17, Oslo. Inngang fra Frognerveien.

Telefon 05789 eller +47 22 12 24 90. Telefax: +47 22 12 24 81. Epost: kontakt@skadesiden.no. Web: www.skadesiden.no.