Personskade

Dersom du har blitt utsatt for en personskade kan du ha krav på erstatning fra et forsikringsselskap eller skadevolder.

Ta kontakt med oss på tlf. 05789 for gratis vurdering av din sak eller benytt kontaktskjemaet.

Våre advokater har lang erfaring med bistand i erstatningssaker.

Utskrift fra Lovdata - 25.10.2015 20:05

Høyesterett - Rt-1970-1427

 

Instans

Høyesterett - dom

Dato

1970-12-05

Publisert

Rt-1970-1427

Stikkord

(Potetkoke-dommen) Erstatningsrett - personskade.

Sammendrag

Under fylling av poteter i et potetkokeanlegg fikk en kunde (A) begge ben bort i transportskruen og kom alvorlig til skade. Han krevde erstatning av anleggets eier (B) og produsent (C) , men Høyesterett frifant under dissens begge. Samtlige dommere antok at A selv utløste ulykken ved grov uaktsomhet. Høyesteretts flertall fant at hverken B eller C hadde opptrådt uaktsomt og at det heller ikke var grunnlag for objektivt ansvar. Ulykken inntraff som følge av en helt ekstraordinær adferd fra A's side, og anlegget bød ved vanlig bruk ikke på en slik særlig fare eller skaderisiko at det var uaktsomt ikke å treffe særskilte vernetiltak. To dommere antok at det var en viss risiko for at en ulykke kunne inntre, og at B (men ikke C) burde og kunne ha avverget den ved enkle midler.

Saksgang

L.nr. 180B/1970

Parter

I. Blaker Meieri A/L (høyesterettsadvokat Harald Børresen) mot Arne Sæther (advokat Jonas W. Myhre - til prøve), Brødr. Hetland (høyesterettsadvokat Gunnar Holdt-Aanensen) II. Arne Sæther (advokat Jonas W. Myhre - til prøve) mot Brødr. Hetland (høyesterettsadvokat Gunnar Holdt-Aanensen).

Forfatter

Heiberg, Hiorthøy og Tønseth. Mindretall: Stabel og Nygaard.


Dommer Heiberg: Under fylling av poteter 25. september 1965 i et potetkokeanlegg tilhørende Blaker Meieri A/L fikk Arne Sæther begge ben bort i, og til dels inn i, transportskruen og kom alvorlig til skade. Ved stevning av 29. mai 1967 reiste

Side 1428

han sak ved Nes herredsrett mot Blaker Meieri som eier av anlegget og Brødr. Hetland, Bryne, som produsent, med krav om erstatning av økonomisk tap og tap i fremtidig erverv, begrenset oppad til kr. 200000 i alt.

Herredsretten - sorenskriveren med to sakkyndige domsmenn - avsa 7. oktober 1968 dom med domsslutning:

«1.

Blaker Meieri A/L dømmes til å betale til Arne Sæther 25.833 - tjuefemtusenåttehundreogtrettitre - kroner med 4 - fire - prosent årlig rente fra 10. februar 1967 til betaling skjer.

2.

Brødr. Hetland v/John og Jens Hetland dømmes til å betale til Arne Sæther 51.667 - femtientusensekshundreogsekstisju - kroner med 4 - fire - prosent årlig rente fra 10. februar 1967 til betaling skjer.

3.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.

4.

Oppfyllelsesfrist 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»

Rettens formann stemte for frifinnelse av begge de saksøkte.

Etter anke fra begge saksøkte og motanke fra Sæther avsa Eidsivating lagmannsrett - som var satt med 4 sakkyndige domsmenn - 24. november 1969 dom med domsslutning:

«1.

Brødr. Hetland v/John og Jens Hetland frifinnes.

2.

Blaker Meieri A/L betaler til Arne Sæther 45.000 - førtifemtusen - kroner med 4 - fire - prosent årlig rente herav fra lagmannsrettens dom.

Oppfyllelsesfristen er 2-to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

3.

Saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.»

To lagdommere og én domsmann dissenterte og stemte for frifinnelse også av Blaker Meieri.

Blaker Meieri har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett og har nedlagt påstand:

«Prinsipalt: Blaker Meieri A/L frifinnes.

Subsidiært: Det erstatningsansvar som måtte bli fastsatt overfor Arne Sæther pålegges i sin helhet, eller i det vesentlige Brødr. Hetland v/John og Jens Hetland.»

Sæther har erklært motanke overfor Blaker Meieri og anke overfor Brødr. Hetland. Han har hatt bevilling til fri sakførsel for alle retter og har nedlagt påstand:

«1.

Blaker Meieri A/L og Brødr. Hetland v/John og Jens Hetland dømmes til in solidum å betale til Arne Sæther erstatning efter rettens skjønn begrenset oppad til kr. 200.000 - tohundretusen kroner - med 4 - fire - prosent rente efter rettens fastsettelse.

2.

Blaker Meieri A/L og Brødr. Hetland v/John og Jens Hetland tilpliktes in solidum å erstatte det offentlige sakens omkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett.»

Brødr. Hetland har nedlagt påstand:

«Lagmannsrettens dom stadfestes for Brødr. Hetland's vedkommende.»

Side 1429

Om sakens gjenstand og partenes anførsler i de tidligere instanser henviser jeg til den utførlige gjengivelse i herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Partene har i alt vesentlig gjort gjeldende det samme også for Høyesterett. Sæther bestrider riktigheten av lagmannsrettens bevisbedømmelse når retten ikke har funnet det godtgjort at maskinist Stenby hadde vært utpå potetene i trakten kort før Sæther gjorde det samme, og videre når den er kommet til at det må ha vært forholdsvis lite poteter i trakten da Sæther hoppet uti, og at han på dette tidspunkt også må ha vært klar over at spjeldet ikke var lukket. I forhold til Brødr. Hetland bestrides det både av meieriet og av Sæther, at firmaet har vært underleverandør, og at frifinnelse kan baseres på dette grunnlag.

Etter anmodning av Sæther har som sakkyndige vært oppnevnt landbruksmaskinlærer Sverre Bjørnemo og gårdbruker Hans Mørch. Disse har vært til stede under bevisopptak ved Nes herredsrett i forbindelse med demonstrasjon av anlegget for å beskrive og vurdere det som skjer under fylling av Ås-poteter, vokst på leirjord. De har gitt en skriftlig erklæring og muntlig forklaring under bevisopptaket hvor også Sæther og 3 vitner ble avhørt. Det er fremlagt endel nytt bevisstoff, vesentlig materiale til belysning av Sæthers inntektsforhold før og etter ulykken, samt en korrespondanse med Direktoratet for arbeidstilsynet.

Jeg er kommet til samme resultat som herredsrettens formann og lagmannsrettens mindretall, og kan i det vesentlige tiltre den begrunnelse disse har gitt.

Med hensyn til ulykkens forløp finner jeg ikke at det for Høyesterett er fremkommet opplysninger som gir grunnlag for å fravike de tidligere instansers enstemmige vurdering basert på umiddelbar bevisførsel. Sæther har for Høyesterett sterkt gjort gjeldende at potetene var fulle av våt leire da de ble tømt ut i trakten, med den følge at det har dannet seg hulrom under overflaten så det for ham så ut som om det var mer poteter i trakten enn det virkelig var. Han mener at dette bekreftes ved den demonstrasjon som fant sted ved bevisopptaket, og ved de sakkyndiges uttalelser. Heller ikke på dette punkt finner jeg grunnlag for å fravike lagmannsrettens bevisbedømmelse når den har funnet at Sæther må ha vært klar over at det aller meste av potetene i trakten var tatt unna av transportskruen. Etter mitt syn må hans forhold ved anledningen karakteriseres som grovt uaktsomt.

Ved bedømmelsen av om det er vist erstatningsforpliktende uaktsomhet fra meieriets eller fabrikantens side, legger jeg vesentlig vekt på at ulykken inntraff som følge av en helt ekstraordinær adferd fra Sæthers side ved at han selv hoppet ut i trakten, til tross for at maskineriet var i gang, at spjeldet ikke var lukket og at det var lite poteter i trakten. Jeg er enig med lagmannsrettens mindretall i at ulykken under disse forhold ikke kan ses som utslag av at anlegget i seg selv skulle fremby noen

Side 1430

særlig fare eller skaderisiko. Ved vanlig bruk kan jeg ikke se at anlegget bød på en slik risiko at det kan bebreides fabrikanten eller meieriet som uaktsomhet at det ikke ble truffet særlige vernetiltak for å beskytte kunder eller andre som kunne ventes å få befatning med anlegget. Spørsmålet om anlegget kunne fremby fare hvis barn eller andre uvedkommende skulle falle ned i trakten, er etter min mening uten betydning for den ulykke det her er tale om. Det er for øvrig ikke ellers opplyst noe om ulykker av noen art ved dette anlegg eller de 54 lignende anlegg av samme fabrikat rundt om i landet. Arbeidstilsynets passivitet tillegger jeg etter omstendighetene mindre vekt.

At betingelsene for å statuere et objektivt ansvar for farlig bedrift eller på grunn av teknisk svikt ikke er til stede, finner jeg uten videre klart. Heller ikke er det godtgjort at maskinist Stenby har utvist noen form for uaktsomhet som kan påføre meieriet ansvar etter Norske Lovs 3-21-2.

Påstand om saksomkostninger er ikke nedlagt.

Jeg stemmer for denne

dom:

Blaker Meieri A/L og Brødr. Hetland frifinnes.

Dommer Stabel: Jeg har funnet avgjørelsen tvilsom, men er blitt stående ved samme resultat som lagmannsrettens flertall.

Selve hendingsforløpet i denne sak viser at potetkokeanlegget - den åpne trakt med en udekket skrue i bunnen - kan representere en risiko for utenforstående som bruker det, når anlegget er montert og drives slik som tilfellet var ved Blaker Meieri høsten 1965.

Etter min mening kan det ikke ha fremstilt seg som upåregnelig for meieriet at kunder som arbeidet med manuell fylling av poteter i trakten, uforvarende kunne komme til å falle ned i denne, f. eks. ved å snuble over den støpte kanten eller ved - i tankeløshet eller ved en misforståelse - å tre ut på potetlaget mens skruen var i gang. Og det måtte regnes med at om noe slikt skjedde, ville det kunne få katastrofale følger med mindre motoren ble stanset momentant. Det kan vel sies at skaderisikoen ikke var svært nærliggende. Men - og det legger jeg vekt på - den kunne ha vært eliminert eller vesentlig redusert ved enkle midler som f. eks. en rist over åpningen eller en nødbryter som maskinisten kunne ha for hånden når han hjalp til med å fylle poteter i trakten. Iallfall ett av disse tiltak burde etter min mening ha vært truffet. Når det ikke ble gjort, mener jeg at meieriet må holdes ansvarlig for følgene av den ulykke som ble voldt i den foreliggende sak.

Men meieriet kan bare pålegges å bære en del av tapet. Jeg er enig med førstvoterende i at Sæther selv utløste ulykken ved et grovt uaktsomt forhold. Jeg er blitt stående ved samme skyldfordeling som lagmannsretten: 2/3 på Sæther og 1/3 på meieriet.

Side 1431

Heller ikke når det gjelder erstatningsberegningen for øvrig finner jeg å burde fravike lagmannsrettens vurdering.

Når det endelig gjelder produsenten av anlegget - Brødr. Hetland - finner jeg det ikke tilstrekkelig godtgjort at vilkårene for erstatningsansvar foreligger. De momenter som jeg har ansett avgjørende for meieriets ansvar, gjør seg ikke på samme måte gjeldende i forhold til produsenten. Risikoen ved bruk av et anlegg som dette har sammenheng med de konkrete driftsforhold og arbeidsrutiner. Spørsmålet om det burde treffes sikringstiltak - og i tilfelle hvilke - hadde i dette tilfelle brukeren de beste forutsetninger for å vurdere. Jeg nevner spesielt at det etter prosedyren er på det rene at produsenten ikke hadde noe ansvar for monteringen av det elektriske anlegg, hvori motorbryteren inngikk som en integrerende del.

Mitt resultat blir at lagmannsrettens dom bør stadfestes. På grunn av sakens tvilsomhet bør saksomkostninger ikke tilkjennes.

Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Tønseth: Likeså.

Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende, dommer Stabel.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.

Av herredsrettens dom (sorenskriver T. B. Njaa med sakkyndige domsmenn, bonde Erland Asdahl og sivilingeniør Sverre Zachariassen): ---

Direktoratet for Arbeidstilsynet, som hadde fått rapport om ulykken, sendte den 10. november 1966 nedenstående brev til Landteknikk A/L:

«Transportskrue.

Direktoratet har mottatt en rapport om en ulykke ved potetkokeriet ved Blaker Meieri, hvor gårdbruker Arne Sæther, Sørum, ble alvorlig skadet idet han falt ned i matingstrakten og fikk benene inn i transportskruen som fører potetene fra bunnen av trakten og opp i kokeren.

Potetkokeanlegget er som bekjent inspisert fra direktoratet og det kommunale arbeidstilsyn som har gitt pålegg om at det må anbringes et gitter av rundtjern over traktåpningen.

Direktoratet er enig i dette vernetiltaket da det må være klart at en slik åpen trakt representerer en stor ulykkesfare som må elimineres.

Da Deres firma skal ha levert mange slike anlegg rundt i landet, vil direktoratet be Dem sørge for at også disse anlegg blir forsynt med vern over matingstrakten for å hindre lignende ulykker.

Det vises i denne forbindelse til arbeidervernlovens § 15 om leverandørens plikt til å sørge for at maskiner og andre tekniske innretninger er forsynt med nødvendig verneutstyr og forøvrig betryggende sikret mot å volde ulykke eller skade når de blir levert til bruk her i landet.» ---

Side 1432

Rettens flertall, de to domsmenn, er ved en samlet vurdering av de foreliggende opplysninger kommet til at det foreligger et uaktsomt, erstatningsbetingende forhold fra begge de to saksøkte.

Når det først gjelder Blaker Meieri er flertallet enig med saksøkeren i at meieriet burde ha innsett at potetkokeanlegget, som ligger uinngjerdet med tilgang for alle og enhver, representerer en fare når den roterende transportskruen på bunnen av trakten - som var fullstendig usikret - var i funksjon. Kort tid før denne ulykke skjedde, holdt også en liten gutt på å falle ned i trakten, men ble reddet ved at maskinisten fikk slått av bryteren i siste øyeblikk. Slike ulykker kan skje ved rene uhell, for eksempel hvis man snubler eller glir ved kanten av trakten.

Det burde for meieriet ha fremstilt seg som nærliggende å få forarbeidet en rist til å dekke over traktåpningen. Det burde også like ved trakten ha vært montert en sikkerhetsbryter, som i et tilfelle som dette kunne ha begrenset ulykkens omfang.

Det kan ikke frita meieriet for ansvar at meieriets folk før anskaffelsen av potetkokeriet hadde sett på andre anlegg, som heller ikke hadde sikringsanordninger, og at man ikke har tenkt på muligheten av fare. Hver enkelt bedrift er pålagt aktsomhetsansvar. Det må forøvrig antas at den foretatte besiktelse først og fremst tok sikte på å gjøre seg kjent med tekniske og økonomiske forhold ved anlegget, mindre med henblikk på utstyr for sikring mot driftsulykker.

I og med at den roterende transportskrue representerte en så stor fare, og det fri var adgang til stedet for allmennheten, burde det ved oppslag blitt advart mot denne fare. Det burde også ha vært utferdiget instruks, som burde ha inneholdt slike anvisninger som nevnt av saksøkeren.

Meieriet må også bebreides for at det ikke fremla planen for potetkokeren for Arbeidstilsynet i forbindelse med anmeldelsen av byggearbeidet, jfr. § 132, punkt 5 i den dagjeldende bygningslov av 22. februar 1924 sammenholdt med arbeidervernlovens § 1. En slik melding kunne ha foranlediget pålegg av sikkerhetsmessig art. Godkjenningen av anlegget fra bygningsrådets side kan ikke ha noen betydning, da en må gå ut fra at rådet ikke har vært oppmerksom på den sikkerhetsmessige side av saken.

Burde det for Blaker Meieri ha fremstilt seg som nærliggende å skaffe til veie nødvendig verneutstyr, gjelder dette i enda høyere grad produsenten, Brødr. Hetland.

Denne saksøkte har påberopt seg at bedriften ikke kan ha ansvar for en ulykke som skjedde i potettrakten, idet bedriften ikke har levert denne. Flertallet er ikke enig i dette. For det første har bedriften levert tegning til trakten, som er en integrerende del av det komplette anlegg, jfr. brosjyren fra Brødr. Hetland. Bedriften har derved påtatt seg et ansvar for traktens utførelse og form, for eksempel med hensyn til sideflatenes hellingsvinkel. Denne har bedriften måttet fastlegge slik at potetene lett glir nedover mot transportskruens inntaksåpning. Derved blir sideflatene så bratte at en person vanskelig vil få fotfeste, men vil gli nedover.

For det annet er det ikke trakten i seg selv som er farlig, men den åpne transportskruen, som ligger i bunnen av trakten. Og transportskruen

Side 1433

inngår i bedriftens leveranse, og det er den som burde vært sikret. Selv om spjeldet over åpningen står i «lukket» stilling, er åpningen så stor at en hånd og en arm kan komme gjennom, og også en liten barnefot.

Det er Brødr. Hetland som har montert maskinene på stedet. Og denne bedrift er den nærmeste til å vurdere risikoen ved de anlegg den produserer. At det er en murer fra distriktet som har utført trakten etter tegningen er uten betydning.

Etter arbeidervernlovens § 15 har en produsent et selvstendig ansvar for at en maskin og andre tekniske innretninger er forsynt med nødvendig verneutstyr. Denne bestemmelse må ha sin gyldighet selv om det ikke er en ansatt arbeider som er blitt skadet. - Brødr. Hetland har anført at anlegget var forsynt med to sikringsanordninger, nemlig kanten rundt potettrakten, som etter tegningen skal være 20 cm høy, og spjeldet over skruens inntaksåpning. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig.

Forøvrig finner en at det er så stor risiko forbundet med driften av slike potetkokere at Statens Arbeidstilsyn må bebreides for at det ikke fremkom pålegg om verneutstyr før det var gått nesten 14 måneder etter ulykken.

At det ikke bestod noe direkte kontraktsforhold mellom Blaker Meieri og Brødr. Hetland må være uten betydning. Det dreier seg her om et potetkokeanlegg i standard utførelse, som bare har ubetydelige avvikelser fra prototypen.

Flertallet finner at erstatningsplikten bør fordeles slik mellom de to saksøkte at Blaker Meieri svarer for en tredjedel og Brødr. Hetland for to tredjedeler, jfr. straffelovens ikrafttredelseslov § 26 første ledd.

Det er fra de saksøktes side subsidiært gjort gjeldende at saksøkeren ved eget uaktsomt forhold har medvirket til skaden og at vilkårene for ansvarfordeling etter straffelovens ikrafttredelseslovs § 25 er til stede. Flertallet er enig i dette og skal bemerke:

Selv om Sæther ikke på forhånd var advart mot å hoppe ned i trakten når skruen var i gang og spjeldet åpent, så må han ha vært klart over at han utsatte seg for risiko når han hoppet ned i trakten, hvor det var forholdsvis lite poteter. Særlig måtte han forstå at han var lite bevegelig fordi han var iført trebunnsko. Han kan ikke ha vært ukjent med at maskinen var i gang og spjeldet åpent.

Under hensyntagen til beskaffenheten av de på begge sider begåtte feil og deres innflytelse på skaden, finner domsmann Zachariassen at de saksøkte og saksøkeren hver bør bære en halvpart av skaden. Domsmann Asdal finner at de saksøkte bør bære tre fjerdedeler og saksøkeren en fjerdedel av skaden. ---

Mindretallet, rettens formann, skal bemerke:

Som nevnt av de saksøkte ble potetkokeren satt i produksjon av Brødr. Hetland i 1952/53. Det har vært levert et stort antall over hele landet- inntil 1966 i alt 54 anlegg. Disse har vært i drift i årevis uten at noe slikt uhell har funnet sted. Det i nærværende sak omhandlede anlegg er også godkjent av Sørum bygningsråd, og Akershus Landbruksselskap har ikke hatt noe å bemerke til anlegget. Statens Arbeidstilsyn, som rundt på meieriene har besiktiget andre maskiner, har ikke kunnet

Side 1434

unngå å se disse potetkokere, men har aldri tidligere funnet å burde gripe inn overfor disse. Og til tross for at Arbeidstilsynets representant noen dager etter ulykken var og besiktiget anlegget på Blaker Meieri, gikk det nesten 14 måneder før det ble gitt noe påleggg om rist over traktåpningen. Siden det gikk så lang tid kan ikke Arbeidstilsynet ha ansett forholdet som farlig. Jfr. i denne forbindelse det av saksøkte nr. 2 siterte avsnitt i Høyesteretts kjennelse i Rt-1967-49 - 50. Det heter her blant annet at «vernetiltak ikke er foreslått eller krevd fra noe hold, heller ikke fra Arbeidstilsynet». Det samme er tilfelle når det gjelder nærværende sak.

Når det spesielt gjelder spørsmålet om dekning av transportskruen må en ta i betraktning at i det av saksøkeren påberopte brev fra Statens Arbeidstilsyn av 5. november 1954 har Arbeidstilsynet reagert mot at en transportskrue var utildekket på et sted hvor det var naturlig å gå over åpningen. Dette kan det i det hele tatt ikke bli spørsmål om når det gjelder slike potetkokere, hvor trakten har en åpning på 4,2 x 3,7 m.

I anledning av at det fra saksøkerens side er rettet bebreidelse mot Blaker Meieri for unnlatelse av å anmelde planene om potetkokeriet for Arbeidstilsynet, bemerkes at selv om en montering av en maskin som denne ble omfattet av bestemmelsen i den dagjeldende bygningslovs § 132, punkt 5, kan en neppe ha regnet med at en slik foreleggelse av planene ville ha ført til noen reaksjon fra Arbeidstilsynets side. Jfr. det av Blaker Meieri påberopte brev fra Statens Arbeidstilsyn av 18. oktober 1966 (dok. 2 ad 16).

Når det gjelder den av saksøkeren påberopte høyesterettsdom i Rt-1950-1091 flg. ble det, som anført av saksøkte nr. 2, ved vurderingen av nødvendigheten av verneutstyr lagt særlig vekt på at det ble folk uten fagmessig innsikt som kom til å bruke den elektriske rullen, og da særlig husmødre, som under sitt arbeid i rulleboden naturlig ville få besøk av barna eller var nødt til å ha disse med seg. Dette i motsetning til nærværende sak, hvor det var forutsetningen at anlegget skulle betjenes av en maskinist. Det er ikke riktig, som anført av saksøkeren, at anlegget forutsettes å bli brukt av kundene. Disse skal bare sørge for ifylling av poteter i trakten.

Det har vært reist kritikk mot de saksøkte for plasseringen av den elektriske bryter oppe på stativet. Denne kritikk kan vel neppe ramme Brødr. Hetland, som ikke har hatt befatning med den elektriske tilkobling av anlegget eller plasseringen av bryteren. Imidlertid må det antas at bryterens plassering var riktig med henblikk på en rasjonell betjening av anlegget. En annen ting er at man kunne hatt en ekstra bryter nede ved trakten, slik som anført av flertallet. Men som nevnt av dette ville en slik bryter ikke ha kunnet avverge ulykken, men kunne ha begrenset den.

Når det gjelder spørsmålet om utferdigelse av instruks er mindretallet enig med de saksøkte i at en slik instruks ville ha vært uten betydning i et tilfelle som dette. Poenget i saken er at en voksen mann - som til og med var temmelig ubevegelig på grunn av sine trebunnsko - forsettlig hoppet ned i trakten mens anlegget var i funksjon. Det var også lite poteter i trakten da han hoppet, noe som medførte økt risiko. Sæther har derfor gjort seg skyldig i en høy grad av uaktsomhet.

Side 1435

Sæther har som forklaring på sin handlemåte anført at Stenby først hadde vært nede i trakten og plukket opp papir. Stenby har som vitne uttalt at han ikke kan huske dette. Men har han gjort dette må det være før motoren ble satt i gang. Han har aldri vært nede i trakten mens skruen var i gang. Mindretallet finner ikke grunn til å dra Stenbys forklaring herom i tvil.

Da Sæther senere hoppet ned i trakten hadde anlegget vært i funksjon en tid, og en hel del poteter var skrudd unna, noe som Sæther var fullt klar over. Det skal i denne forbindelse understrekes at han 4 ganger tidligere hadde vært med poteter til anlegget, og at han ikke kunne være ukjent med virkemåten.

Som anført av saksøkte nr. 2 må kravet om vernetiltak sees i relasjon til dette.

Når en rekke anlegg av denne art hadde vært i drift i inntil 10 år uten at noen ulykke hadde inntruffet og hverken den institusjon som har til oppgave å kontrollere slike anlegg eller noen andre har krevd eller gitt uttrykk for at verneutstyr som omhandlet burde monteres, kan de saksøkte neppe bebreides for at heller ikke de har tenkt på dette. Det må ved vurderingen herav tas i betraktning at de forskjellige anlegg rundt i landet i årenes løp har vært besøkt av tusener av kunder.

Slik som saken i det hele foreligger opplyst, finner mindretallet ikke at de saksøkte har gjort seg skyldige i et uforsvarlig eller uaktsomt forhold, som betinger erstatningsplikt. En kan heller ikke finne at Blaker Meieri kan gjøres ansvarlig på objektivt grunnlag etter N.L. 3-21-2 eller etter reglene om det ulovfestede bedriftsansvar. Jfr. her også de betraktninger som er gjort gjeldende fra meieriets side, og som en slutter seg til.

Etter dette stemmer mindretallet for at de to saksøkte frifinnes. ---

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Karl Lous, Lars L'Abée-Lund og Anton Hiorth med sakkyndige domsmenn, gårdbrukerne P. Frank, E.B. Fleischer, E. Monrad-Haslum og Alf Nordheim): ---

Blaker Meieri A/L bestrider også at det kan bli tale om ansvar på objektivt grunnlag etter reglene om «farlig bedrift» i et tilfelle som dette. Det var ingen teknisk svikt eller mangel ved anlegget. Man kan ikke komme i ansvar fordi en maskin ikke er teknisk fullkommen. Ulykken skyldtes alene en ekstraordinært grov uaktsomhet fra Sæthers side.

Blaker Meieri A/L har i likhet med Brødr. Hetland anmodet om at det i dommen angis en fordeling mellom dem hvis de begge skulle bli kjent erstatningspliktige overfor Sæther. ---

For lagmannsretten foreligger saken stort sett i samme skikkelse som for herredsretten.

Lagmannsretten skal bemerke:

Det potetkokeanlegg saken dreier seg om er fabrikert ved Brødr. Hetlands mekaniske verksted på Bryne og er i fabrikkens salgsbrosjyre kalt «Hetlands Potetkokeanlegg». Blaker Meieri A/L kjøpte anlegget i 1964 fra firmaet Landteknikk A/L, Oslo. Det er oppført like ved

Side 1436

meieribygningen som ligger i tettbebyggelsen ved Blaker jernbanestasjon. Anlegget består av to koketanker anbragt i et stativ med plattform ca. 3,5m over bakken, en potettrakt som potetene fylles i, og en skruetransportør i en leder som går fra bunnen av trakten opp til koketankene og som fører potetene dit opp idet de automatisk vaskes (spyles med vann) underveis.

Potettrakten har form av en omvendt pyramide og er i betong støpt ned i terrenget slik at bare en kant i en høyde av ca. 10 - 15 cm. stikker opp. Kanten er firkantet 4,2 m x 3,7m. Trakten har i midten en dybde på 1,33 m og traktens rominnhold er vel 6 m3.

Lederen med transportskruen er 13,2 m lang og har samme helningsvinkel som sideflaten i potettrakten. Lederens nedre del ligger nedgravet umiddelbart under traktens ene sidevegg og er dekket av en jernplate som er felt inn i - og ligger i plan med - sideveggen. I bunnen av trakten har lederens overside en firkantet åpning som er 45,5 cm bred og 36.5 cm lang. Nederste ende av skruen ligger under denne åpningen. Den effektive størrelse av åpningen reguleres imidlertid av et spjeld som består av en plate, litt bredere enn åpningen, og som kan skyves opp og ned ved hjelp av en hendel som er plasert et stykke oppe på lederen. En person som står ved siden av trakten kan således regulere åpningens størrelse. Med spjeldet i nederste stilling er åpningen lukket nesten helt igjen. Det lille som da blir igjen av åpningen har form av en likebenet trekant med grunnlinje 45,5 cm og høyde 15 cm (og tilsvarer et innhakk i spjeldplatens nederste kant). Med spjeldet i vanlig arbeidsstilling - slik det formentlig sto da ulykken inntraff - vil åpningen over transportskruen i tillegg til nevnte trekant ha form av en firkant på 45,5 cm x 8,5 cm.

Den spiralformede transportskruen inne i lederen har en diameter på ca. 42 cm og blad laget av 4 mm tykt stål. Klaringen mellom skruen og lederens vegg er ca. 1.5 cm. En elektrisk motor driver skruen som gjør ca. 48 omdreininger i minuttet.

Hovedbryteren for elektrisiteten til anlegget befinner seg i fyrhuset like ved, og der er også stengekraner for vann- og damptilførsel. På plattformen oppe på stativet for potetkokerne er det bryter for motoren som driver skruen. Der oppe er det også betjeningskraner for vannspyling og damp.

Landteknikk A/L leverte anlegget til Blaker Meieri A/L i henhold til bestilling av 20.5. 1964 og Landteknikks ordrebekreftelse i brev av 25. s.m. Av ordrebekreftelsen fremgår at Landteknikk A/L skal utføre monteringen av anlegget, bortsett fra «fremføring av vann, damp og strøm, samt elektrisk montering og bygningsmessig arbeid». Landteknikk A/L kjøpte anlegget fra Brødr. Hetland som i brev av 8.6.64 til Landteknikk A/L bekreftet bestillingen på «1 stk. Hetland Potetkokeanlegg i standard utførelse» for levering ca. 15.7.64, og i brev av 26.6. 64 sendte Brødr. Hetland til Landteknikk A/L tegning av fundamentene til anlegget. Leveransen fra Brødr. Hetland ble imidlertid forsinket, og for å minske de ulemper som oppsto på grunn av dette, påtok Brødr. Hetland seg - etter avtale med Landteknikk A/L og for dettes regning - å besørge monteringen av potetkokeanlegget ved Blaker Meieri. Dette ble gjort, og anlegget var ferdig og ble tatt i bruk i september 1964.

Side 1437

Støpingen av fundamentene og selve potettrakten var da utført av byggmester Kåre Ingjer, Blaker, etter tegning fra Brødr. Hetland, og den elektriske montering var utført av autorisert elektromontør Ole Mæhre, Blaker, - begge deler for Blaker Meieri's regning.

Anleggsplanene var blitt godkjent av bygningsrådet 19. juni 1964. I forbindelse med søknad om statstilskudd ble beskrivelse og tegninger sendt gjennom Akershus Landbruksselskap. Det er på det rene at planene for anlegget ikke ble forelagt for Arbeidstilsynet i forbindelse med søknaden til bygningsrådet.

Ulykken hendte om morgenen lørdag 25. september 1965. Arne Sæther kom da til potetkokeanlegget for å få kokt ca. 35 hl. poteter som han hadde med seg på en traktortilhenger. Det meste lå løst på tilhengeren, mens resten var anbragt i papirsekker, ca. 8 stykker, som sto oppå de løse potetene foran på tilhengeren. Som vanlig var det meieriets maskinist, Stenby, som betjente potetkokeriet denne dagen. Siden høsten 1964 har Stenby hatt den daglige ledelse av anlegget og tilsynet med det. Tippanordningen på traktoren var i uorden. Etter å ha rygget tilhengeren inntil potettrakten og åpnet baklemmen, begynte Sæther å skuffe de løse potetene ned i trakten. Da ca. 1/3 av lasset var fyllt i, satte Stenby maskineriet i gang, mens Sæther fortsatte med å få potetene ned i trakten. Da han kom til papirsekkene hjalp Stenby til med å dra sekkene bakover planet på tilhengeren slik at Sæther fikk tak i dem og kunne tømme potetene fra sekkene ut i trakten. Under arbeidet med sekkene sto Stenby og Sæther på hver sin side av tilhengeren, Stenby på den siden hvor han hadde håndtaket til spjeldet like ved. Da Sæther fikk se en papirbit som hadde fulgt med potetene, hoppet han ut i trakten for å fjerne papiret. Han hadde trebunnsko og skled da han skulle opp igjen, slik at han falt med benene ned i bunnen av trakten. På dette tidspunkt sto Stenby med ryggen til. Han var i ferd med å ta tak i den nest siste papirsekken, for å trekke den bakover planet. Da han snudde seg så han Sæther nede i trakten, og da Sæther ropte: Stopp motoren, sprang Stenby opp trappen til den elektriske bryteren oppe på stativet og slo av strømmen. (Det bemerkes at under lagmannsrettens besiktigelse av anlegget brukte Stenby ca. 7 sekunder på å løpe denne strekning.) Da Stenby kom tilbake, satt Sæther i bunnen av trakten med front mot transportskruen. Hans høyre ben var trukket inn under jernplaten som dekker skruens overside, og venstre ben var også kommet delvis inn i skruen. For å få ham løs måtte jernplaten fjernes ved hjelp av skjærebrenner.

Det er uenighet mellom partene om hvor stor potetmengde det kan ha vært i trakten da Sæther bega seg ut i den, og videre om Sæther var klar over at spjeldet sto åpent. På grunnlag av de foreliggende opplysninger er lagmannsretten - i likhet med flertallet og mindretallet i herredsretten - kommet til at det må ha vært forholdsvis lite poteter i trakten da Sæther hoppet uti. Og da må han på dette tidspunkt også ha vært klar over at spjeldet ikke var lukket. Dette fordi han ikke kan ha unngått å se at det aller meste av de potetene som var tømt i trakten, var tatt unna av transportskruen. Anlegget er enkelt og oversiktlig i sin virkemåte og Sæther kjente denne fra de fire gangene han hadde levert poteter til koking høsten 1964.

Side 1438

Sæther ble ved ulykken påført svære skader som særlig gikk ut over høyre ben som måtte amputeres over kneet. Han har nå protese, og kan gå uten stokk. Om skadene vises til anførslene i herredsrettens dom hvor legeerklæringer er gjengitt og forøvrig til det som er anført i forbindelse med erstatningens størrelse nedenfor.

Umiddelbart etter ulykken tok Blaker Meieri A/L kontakt med Landteknikk A/L og med den lokale representant for Arbeidstilsynet med henblikk på å få istand spesielle vernetiltak slik at en gjentakelse av ulykken kunne hindres. Arbeidstilsynets representant foreslo bygging av et gelender rundt potettrakten, men dette mente meieriets vedkommende ikke ville kunne hindre en slik ulykke som hadde skjedd. Landteknikks representanter foreslo en grovrutet rist av rundjern til å legge over hele trakten, og en slik rist ble forarbeidet og i løpet av noen dager lagt over trakten. Ordningen ble godtatt av Arbeidstilsynet.

Lagmannsrettens flertall - lagdommer L'Abée-Lund, de sakkyndige domsmenn Monrad-Haslum, Fleischer og Nordheim er kommet til et annet resultat enn herredsretten.

Flertallet finner at Brødr. Hetland ikke kan gjøres økonomisk ansvarlig for skaden som følge av uaktsomhet.

Avgjørende er at meieriet bestilte et fullstendig potetkokeanlegg gjennom A/L Fellesmeieriet hos firmaet Landteknikk A/L. I brev av 25.5.64 bekreftet Landteknikk A/L ordren overfor meieriet.

I brev av 8.6.64 fra Brødr. Hetland til Landteknikk A/L ble det anført:

«Vi takker for Deres bestilling på 1 stk. Hetland Potetkokeanlegg i standard utførelse arrangert etter tilsendt tegning nr. 14 - 202 B. ---

Pris kr. 30.860,-

Prisen gjelder fritt levert jernbane Bryne inklusive 10 % omsetningsavgift og 10 % provisjon til Dem av det avgiftsfrie beløp og er basert på dagens materialpris og arbeidslønn. Betaling 1/3 ved bestilling, resten ved levering.

Levering ca. 15.7.1964. - - -»

Flertallet legger avgjørende vekt på at Brødr. Hetland var underleverandør. Firmaet skulle bare levere en rekke, til dels større, komponenter til anlegget, men ikke alle, således ikke trakten, ei heller det elektriske anlegg, og firmaet skulle ikke stå for monteringen. Firmaet hadde krav på fullt oppgjør allerede ved levering av de spesifiserte komponenter, levert på jernbane.

Etter flertallets mening kan underleverandøren ikke være ansvarlig for hvorledes anlegget monteres og vil heller ikke ha muligheter for å treffe vernetiltak for anleggets eget personell under drift, kunder og andre utenforstående. Sikrings- og vernetiltak vil alltid måtte utformes i detaljavhengig av de lokale forhold.

Flertallet avviser ankemotpartens anførsel om at Hetland kan bebreides for ikke å ha innsett nødvendigheten av sikringsutstyr og har henvist til Arbeidervernlovens § 15. Denne bestemmelse refererer imidlertid til hovedleverandøren. Denne hadde sammen med Blaker Meieri plikt til å få anlegget godkjent av Arbeidstilsyn og bygningsråd. Fra

Side 1439

meieriets side, eventuelt også fra hovedleverandørens side, ble det begått en feil ved at Arbeidstilsynets uttalelse ikke ble innhentet forinnen bygganmeldelse ble innsendt. Etter bygningsloven av 1924 § 132, pkt. 5 skal Arbeidstilsynets erklæring foreligge før byggeanmeldelsen blir behandlet.

Betingelsene for å gjøre Brødr. Hetland økonomisk ansvarlig foreligger etter flertallets oppfatning således ikke, og firmaet blir å frifinne.

Blaker Meieri kommer derimot etter flertallets oppfatning i en annen stilling.

Som nevnt foran skulle anlegget vært meldt av meieriet til Arbeidstilsynet forinnen saken ble behandlet i Bygningsrådet ifølge  den da gjeldende bygningslov.

Imidlertid er det ikke utslagsgivende for flertallet at Arbeidstilsynet ikke ble varslet i tide, før anlegget ble montert. De krav om vernetiltak som Arbeidstilsynet måtte ha stillet, ville alene ha vært motivert av hensynet til de ansatte, men ville på den annen side kunne ha vært betraktet som minimumskrav til beskyttelse av utenforstående når slike kom på bedriftens område.

Flertallet legger derimot vekt på følgende faktorer:

Anleggets beliggenhet, anleggets konstruksjon, anleggets betjening.

Etter flertallets oppfatning ble anleggets plassering og utformning gjennomført av Blaker Meieri og av hovedleverandøren på en slik måte at åpenbart nødvendige sikkerhetstiltak ble oversett.

Aniegget ble plassert i friluft på en tomt som ikke var inngjerdet og som lå i umiddelbar tilslutning til meieriets åpne gårdsplass og til offentlig vei, trafikkert av meieriets og det nærliggende landhandleris kunder, og folk til og fra jernbanestasjonen. I et slikt trafikkert strøk blir det gravet ut og støpt en betongtrakt 133 cm dyp og med en kant 10 - 15 cm over bakkens nivå. Alene denne plassering, med en «snublekant» burde tilsi visse vernetiltak fra Meieriets side, særlig tatt i betraktning den åpne transportskrue i bunnen av trakten.

Både denne tekniske utformning og den åpne beliggenhet skulle tilsi visse vernetiltak.

Flertallet legger videre vekt på at manøvrering av anlegget var avhengig av om lastevognene hadde tippanordning eller ei. I første tilfelle var arbeidsrutinen den at lasset ble tippet i trakten etter at anleggets maskinist hadde satt skruen i gang. Uten tippanordning måtte lastevognens sjåfør manuelt lempe potetene fra lasteplanet ned i trakten. Det forekom, og det skjedde også den dag ulykken inntraff at maskinisten hjalp sjåføren med å lempe potetene. Da startet maskinisten transportskruen etter at en del av lasset var losset og var så avskåret fra å stanse skruen i tilfelle nødsituasjon.

Flertallet legger vekt på at Meieriets ansvarlige leder ikke hadde utferdiget skriftlig instruks for anleggets drift. Arbeidsrutinene ved et potetkokeri er i og for seg enkle. Dette gjør ikke instruks overflødig, og den burde etter flertallets oppfatning bl.a. inneholdt en bestemmelse om at maskinisten så lenge skruen var i gang, kontinuerlig skulle oppholde seg på manøvreringsplattformen, fra hvilken plass han hadde anledning til umiddelbart å stanse anlegget i tilfelle uhell. De foreliggende risiki for uhell kunne også ha vært redusert på annen måte, f. eks. ved

Side 1440

en elektrisk nødbryter umiddelbart inntil trakten eller ved å ha lagt en rist over trakten, en teknisk sett enkel løsning.

Ved bedømmelsen av Meieriets ansvar finner flertallet at det var en klar påregnelig risiko for uhell under drift. Uhellet kunne skje på forskjellige måter, barn kunne snuble over kanten under lek eller av nysgjerrighet, eller en mann kunne hoppe ned på potethaugen for å hente noe han hadde mistet - en mer eller mindre refleksbetonet handling.

Flertallet finner derfor at Blaker Meieri har vist ansvarsbetingende uaktsomhet ved den tekniske utformning av anlegget og ved manglende instruks for maskinisten under drift.

Den sakkyndige domsmann Fleischer vil for sin del tilføye at han har funnet maskinistens manøvrering uforsvarlig i og med at maskinisten satte skruen i gang og åpnet spjeldet før potetene var avlesset uten på forhånd uttrykkelig å advare Arne Sæther.

Den sakkyndige domsmann Nordheim vil særlig understreke at Meieriet burde ha anordnet et gelender rundt trakten eller en rist over trakten.

Flertallet finner videre at den skadelidte Arne Sæther handlet uaktsomt da han på eget initiativ hoppet ned i trakten på grunn av en bagatell, til tross for at han måtte vite at skruen var i gang.

Flertallet finner det ikke godtgjort at maskinisten selv har foretatt en lignende handling forut for Sæthers eget hopp. Det er mulig at maskinisten forinnen han startet skruen, har plukket opp papir av potethaugen i trakten, men dette er meget bestemt bestridt av ham. Sæther hadde derimot levert poteter til anlegget flere ganger tidligere så han var fortrolig med hvorledes anlegget virket, og at skruen var i gang måtte han nødvendigvis høre. Ved demonstrasjonen under ankeforhandlingen ble anlegget satt i drift, og etter flertallets oppfatning var det vanskelig å unngå å høre at skruen roterte. Flertallet finner det vanskelig å forstå at en voksen, erfaren gårdbruker kan utvise så stor grad av uforsiktighet, men det finner å måtte legge vekt på hans egen forklaring om at han bevisst hoppet ned på potethaugen for å plukke opp papirrester. Etter flertallets oppfatning må denne uaktsomme medvirken til skaden fra Sæthers side sees som mere utslagsgivende for skadeforløpet enn Meieriets uaktsomme unnlatelse av nødvendige vernetiltak.

Etter flertallets oppfatning bør Arne Sæther selv bære 2/3 av skaden mens Meieriet gjøres ansvarlig for 1/3. ---

Lagmannsrettens mindretall bestående av lagdommer Lous, lagdommer Hiorth og domsmann gårdbruker Pål Frank, er kommet til at begge de ankende parter må bli å frifinne og da på samme grunnlag og i det alt vesentlige med samme begrunnelse som anført av herredsrettens mindretall, sorenskriveren.

Lagmannsrettens mindretall finner således at det i relasjon til det inntrufne skadetilfelle hverken fra produsentens eller eierens side kan sies å være utvist ansvarsbetingende uaktsomt forhold. Betingelsen for et slikt ansvar måtte være, at anlegget ved normal bruk frembød en slik fare for å skade brukeren eller andre som kunne ventes å få befatning med anlegget, at produsenten av anlegget eller eieren kunne

Side 1441

bebreides ikke å ha iakttatt slike verne- og sikringstiltak som kan kreves etter den vanlige norm som for så vidt gjelder på dette område. Spørsmålet om hvor farlig et anlegg med en roterende transportskrue er, vil avhenge av de konkrete omstendigheter med hensyn til anleggets konstruksjon, virkemåte og kontrollutstyr sett i forhold til muligheten for at brukeren eller andre kan komme bort i eller få legemsdeler inn i transportskruen og bli skadet av denne. Karakteristisk for det potetkokeanlegg som saken gjelder, er da følgende forhold:

Transportskruen munner ut i bunnen av en trakt av betong som beskrevet foran, slik at man ikke kan gå over skruen og uforvarende få foten inn i den.

Åpningen over enden av transportskruen i bunnen av trakten er relativt liten og reguleres forøvrig av spjeldet. Når spjeldet står i nederste stilling er åpningen praktisk talt helt lukket, jfr. beskrivelsen foran, og med spjeldet i vanlig arbeidsstilling er også åpningen så vidt liten og har en slik form (på sidene er den bare 8,5 cm høy) at en voksen mann skal være særlig uheldig hvis han ved et fall ned i trakten skal få benene inn i transportskruen.

Anlegget forutsettes å være betjent, slik det hele tiden har vært under Blaker Meieri's bruk av det, og maskinisten har da kontroll over faremomentene ved skruen fra sin plass på plattformen hvor den elektriske bryteren er. Oversikten er god og han kan iaktta om det hender noe uregelmessig ved trakten (om barn eller andre uvedkommende skulle komme tilstede, eller om noen skulle snuble eller gli) og eventuelt slå av motoren. Fra plassen ved siden av trakten hvor maskinisten også tildels må være under vanlig bruk av potetkokeanlegget (f. eks. når han hjelper til med ifylling m.v.), har han ved hjelp av spjeldet kontroll med åpningen over skruen. Hvis det er endel poteter i trakten slik det etter vanlig arbeidsrutine vil være praktisk talt hele tiden mens skruen går, vil en person som faller ut i trakten ikke komme i berøring med skruen før potetene under ham er skrudd unna, og maskinisten vil da som regel ha tid nok til å få lukket spjeldet, før noen skade skjer.

Potetkokeanlegget er åpenbart beregnet på at potetene normalt skal tippes ned i trakten direkte fra lasteplanet på det kjøretøy som potetene fraktes med. Dersom kjøretøyet ikke har tippeanordning, eller den er i ustand, må det utvises en viss aktsomhet fra den som skuffer potetene uti trakten. Det faremoment som skruen i bunnen av trakten da representerer, er imidlertid så iøynefallende og umiddelbart lett å forstå, at det for en voksen person med alminnelig kjennskap til landsbruksmaskiner ikke skulle være vanskelig å utvise den aktsomhet som behøves. Man må ha lov til å vente at kundene som kommer til slike potetkokeanlegg er fortrolige med at en viss forsiktighet må utvises ved bruk av maskiner i landbruket.

Etter omstendighetene finner således rettens mindretall at det faremoment som ved vanlig bruk av potetkokeanlegget er forbundet med den roterende skruen i trakten, ikke er særlig fremtredende. Og dette at anlegget neppe kan karakteriseres som særlig farlig, synes å stemme vel overens med erfaringene fra de mange potetkokeanlegg av tilsvarende type som er og i en årrekke har vært i brukt rundt om i landet

Side 1442

uten at ulykker har inntruffet. Arbeidstilsynets holdning synes også å måtte tydes i samme retning. Tilsynets representanter og kontrollører i de forskjellige deler av landet må i årene før ulykken ha vært oppmerksomme på potetkokeanleggene, men de har ikke reagert. Det ligger nær å anta at dette skyldes at faremomentet ikke har vært ansett som særlig fremtredende, og at arbeidstilsynet derfor ikke har funnet det påkrevet med noen spesiell verneinnretning etter den norm som tilsynet ellers har fulgt. At tilsynet derimot reagerer etter at en ulykke har inntruffet, er naturlig, men er i og for seg ikke avgjørende for det ansvarsspørsmål retten skal avgjøre. Det som imidlertid er bemerkelsesverdig i denne forbindelse, er den uvanlig lange tid som gikk etter ulykken før Direktoratet for arbeidstilsynet tok skritt til også å få sikret andre potetkokeanlegg rundt om i landet. Dette styrker antagelsen om at Arbeidstilsynet ikke har ansett faren ved disse anlegg som særlig fremtredende, den inntrufne ulykke til tross.

Karakteristisk for saken er den særegne måten ulykken skjedde på, nemlig dette at skadelidte forsettlig hoppet ut i trakten og selv utsatte seg for den risiko at benene kunne komme inn i transportskruen. Og denne risiko var etter forholdene nokså spesiell, for det første fordi det var så vidt lite poteter i trakten, og for det annet fordi han var iført trebunnsko. Skoene gjorde ham temmelig ubevegelig og hjelpeløs da de etter all menneskelig beregning ville komme til å gli mot de skrånende betongvegger i trakten som ved anledningen vel var blitt noe glatte etter å ha vært i berøring med våte og leirete poteter. Han falt da også nokså direkte ned i bunnen av trakten, og da det var så lite poteter der, ble hans ben hurtig tatt av skruen. Maskinisten måtte da snarest forsøke å få slått av bryteren oppe på plattformen, men de sekundene som gikk før han nådde frem, gjorde at han kom for sent til å avverge skaden.

Det inntrufne skadetilfelle kan etter det som foran er nevnt ikke ses som utslag av at potetkokeanlegget i seg selv skulle fremby noen særlig fare eller skaderisiko.

Når det gjelder den betraktning at potetkokeanlegget ligger like ved en jernbanestasjon og i tettbygget strøk, og er uinngjerdet slik at barn og andre uvedkommende uhindret kan bevege seg inn på området og bli utsatt for fare, vil mindretallet bemerke at det skadetilfelle som saken gjelder ikke har noe med slike forhold å gjøre. I sin vitneforklaring opplyste meieribestyrer Skiftun at meieriets funksjonærer alltid har passet på at barn og andre uvedkommende ikke kom inn på deler av meieriets område hvor maskiner el. lign. kunne fremby en fare for dem. For potetkokeriets vedkommende har da disse bestrebelser lykkes. I herredsrettens dom er sagt av flertallet at kort tid før ulykken skjedde, holdt også en liten gutt på å falle i trakten, men ble reddet i siste øyeblikk. Maskinisten Stenby - som denne opplysning skriver seg fra - har imidlertid for lagmannsretten forklart, at da gutten etter å ha gått bak et potetlass dukket opp ved kanten av potettrakten og satte seg ned ved denne, ble Stenby fra sin plass oppe på plattformen straks oppmerksom på ham og slo av motoren. Stenby hadde således situasjonen under full kontroll.

Alle forhold tatt i betraktning er mindretallet blitt stående ved at

Side 1443

faren for at noen skulle komme til skade på den måte Arne Sæther gjorde ved bruk av potetkokeanlegget, ikke burde ha fremstillet seg som så nærliggende og påregnelig for Brødr. Hetland ved fremstilling og salget av anlegget, og for Blaker Meieri A/L som eier og ansvarlig for bruken av anlegget, at unnlatelsen av spesielle verne- og sikringstiltak kan anses som en uaktsomhet som bør medføre erstatningsansvar for noen av dem.

Lagmannsrettens mindretall er forøvrig ikke enig i flertallets oppfatning av Brødr. Hetland som «underleverandør» og at firmaet av den grunn ikke kan være ansvarlig. Men da mindretallet som anført ikke finner at Brødr. Hetland har utvist uaktsomhet, finner mindretallet ikke grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmål.

Mindretallet finner at Blaker Meieri A/L heller ikke kan anses erstatningsvarlig på objektivt grunnlag etter reglene om «farlig bedrift» eller med hjemmel i N.L. 3-21-2, og er for så vidt enig i de anførsler Blaker Meieri A/L har gjort gjeldende og også i den begrunnelse som er gitt av herredsrettens mindretall på dette punkt. ---


Kontakt oss

for en gratis vurdering av din sak:

Powered by ChronoForms - ChronoEngine.com

Domstolnytt



Skadesiden.no eies av Advokatfirmaet Robertsen AS, Postboks 2724 Solli, 0204 Oslo. Besøksadresse: Sommerrogaten 17, Oslo. Inngang fra Frognerveien.

Telefon 05789 eller +47 22 12 24 90. Telefax: +47 22 12 24 81. Epost: kontakt@skadesiden.no. Web: www.skadesiden.no.