Instans

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse.

Dato

2008-11-12

Publisert

HR-2008-1971-U - Rt-2008-1507

Stikkord

Sivilprosess. Tvisteloven. Oppnevnelse av sakkyndig. Mandat. Tvisteloven § 29-3 annet ledd og § 25-3.

Sammendrag

Saken gjaldt anke over lagmannsrettens kjennelse om oppnevnelse av sakkyndig og fastsettelse av mandat i personskadeserstatningssak. Høyesteretts ankeutvalg fant ikke lagmannsrettens avgjørelse om å oppnevne én sakkyndig uforsvarlig eller klart urimelig. Det samme gjaldt avgjørelsen om å oppnevne en ny sakkyndig i ankeinstansen, jf tvisteloven § 25-3. Heller ikke det mandat lagmannsretten hadde benyttet, det såkalte Røsægutvalgets mandat, med presiseringer i forhold til årsakssammenhengen, fremsto som urimelig eller uforsvarlig for ankeutvalget.

Saksgang

Hålogaland lagmannsrett - Høyesterett HR-2008-1971-U, (sak nr. 2008/1582), sivil sak, anke over kjennelse.

Parter

I: A (advokat Arild Øvergård) mot Sparebank 1 Skadeforsikring AS (advokat Terje Marthinsen). II: Sparebank 1 Skadeforsikring AS (advokat Terje Marthinsen) mot A (advokat Arild Øvergård).

Forfatter

Gussgard, Bruzelius og Endresen.

(1)

Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om oppnevnelse av sakkyndig og fastsettelse av mandat.

(2)

A har reist søksmål mot Sparebank 1 Skadeforsikring AS med krav om erstatning for skade A har pådratt seg under fotballtrening. Spørsmålet om ansvarsgrunnlag er rettskraftig avgjort ved Hålogaland lagmannsretts dom 5. januar 2006 (LH-2005-69993). Spørsmålet om erstatningsutmåling står nå til behandling i lagmannsretten.

(3)

Hålogaland lagmannsrett avsa 5. september 2008 kjennelse med slik slutning:

(4)

A har påanket lagmannsrettens kjennelse og har i hovedsak gjort gjeldende:

(5)

Det er ikke adgang til å oppnevne andre sakkyndige enn de som var oppnevnt som sakkyndige i fastsettelsessøksmålet. I vanlige personskadeserstatningssaker er det de samme sakkyndige som vurderer både ansvarsspørsmålet og utmålingsspørsmålet. Det kan ikke være annerledes her, selv om pådømmelsen er delt.

(6)

Det skal oppnevnes to sakkyndige, jf. Rt-1998-1565, og Schei mfl. side 1190.

(7)

Det har ikke vært enighet om å oppnevne bare én sakkyndig, og det har heller ikke vært enighet om at dr. Nordal skulle oppnevnes. Ankende part har ikke registrert at han fikk tilbud om å foreslå andre sakkyndige. Når den sakkyndige som er oppnevnt er omstridt mellom partene, er det uforsvarlig å oppnevne ham.

(8)

Det er ikke grunnlag for å fravike Røsægutvalgets mandat. Det er bare pkt. 5, 6 og 7 i mandatet som er aktuelle, i og med at spørsmålet om ansvarsgrunnlag er rettskraftig avgjort.

(9)

A har nedlagt slik påstand til realiteten i saken:

(10)

Sparebank 1 Skadeforsikring AS har inngitt anke og tilsvar, og har i hovedsak gjort gjeldende:

(11)

Anken gjelder utformingen av mandatet. Den sakkyndiges uttalelse bør baseres på Røsægutvalgets mandat i sin helhet.

(12)

I tilsvaret anføres at det ikke er noe til hinder for at lagmannsretten oppnevner nye sakkyndige. Når partene ikke klarer å enes om sakkyndige, tilligger personvalget lagmannsretten. Dr. Nordal er ikke omstridt mellom partene. As prosessfullmektig foreslo ikke andre sakkyndige i det saksforberedende møtet. Det ble heller ikke krevd to sakkyndige i dette møtet.

(13)

Sparebank 1 Skadeforsikring AS har nedlagt slik påstand til realiteten i saken i sin anke:

«Prinsipalt:

Subsidiært:

(14)

Sparebank 1 Skadeforsikring AS har nedlagt slik påstand til realiteten i As anke:

(15)

I tilsvaret til forsikringsselskapets anke har A nedlagt slik påstand til realiteten i saken:

(16)

Begge parter har nedlagt påstand om å bli tilkjent sakskostnader.

(17)

Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ankene gjelder lagmannsrettens kjennelse om oppnevning av sakkyndig og fastsettelse av dennes mandat. Avgjørelsen er truffet av lagmannsretten som første instans, og i utgangspunktet har utvalget full kompetanse. Men tvisteloven § 29-3 annet ledd begrenser ankegrunnene for kjennelser om saksbehandlingen i tilfeller der avgjørelsen etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling. Ankeinstansen foretar da bare en forsvarlighets- og rimelighetskontroll.

(18)

Avgjørelser knyttet til spørsmålet om oppnevnelse av sakkyndige omfattes av begrensningene i utvalgets kompetanse i § 29-3 annet ledd. Lagmannsrettens valg av sakkyndig kan således ikke påankes med den begrunnelse at en annen burde ha vært oppnevnt i stedet, se Schei mfl.: Tvisteloven, Bind II, 2007 side 1184.

(19)

Det å fastsette mandat for den sakkyndige er også et utpreget skjønnsmessig spørsmål, og underinstansens avgjørelse kan heller ikke her overprøves i større utstrekning enn det som følger av § 29-3 annet ledd.

(20)

De begrensningene i ankeinstansens kompetanse som følger av § 29-3 annet ledd gjelder de skjønnsmessige vurderingene. Underinstansens saksbehandling kan prøves fullt ut.

(21)

Lagmannsretten holdt 2. september 2008 planleggingsmøte i saken, hvor blant annet spørsmålet om oppnevning av sakkyndig ble tatt opp sammen med utformingen av mandatet. Begge parter hadde anledning til å uttale seg om spørsmålene. Det var ikke enighet mellom partene om hvem som skulle oppnevnes som sakkyndig og om mandatet, og lagmannsretten har da riktig sett dette som en tvist om bevis, og avgjort spørsmålene ved kjennelse, jf. § 19-1 annet ledd bokstav d. Utvalget kan ikke se at det er noe å bemerke til lagmannsrettens saksbehandling.

(22)

Ankende part har anført at det ikke er adgang til å oppnevne nye sakkyndige i ankeinstansen, og at det i personskadesaker skal være to sakkyndige, jf. Rt-1998-1565.

(23)

Tvistelovens hovedregel er at det skal oppnevnes én sakkyndig, jf. § 25-3 første ledd første punktum. Etter annet punktum er det en skjønnsmessig adgang til å oppnevne mer enn én. Lagmannsrettens skjønnsmessige avgjørelse av hvor mange sakkyndige som skal oppnevnes i saken, kan ankeutvalget ikke overprøve, jf. § 29-3 annet ledd. Avgjørelsen om å oppnevne én sakkyndig fremstår verken som uforsvarlig eller klart urimelig. Det samme gjelder avgjørelsen om å oppnevne en ny sakkyndig i ankeinstansen.

(24)

Begge parter har angrepet det av lagmannsretten fastsatte mandat. Lagmannsretten har benyttet det mandat som er tatt inn som vedlegg 1 til NOU 2000:23, det såkalte Røsægutvalgets mandat, men med presiseringer i forhold til årsakssammenhengen. Heller ikke dette fremstår som urimelig eller uforsvarlig.

(25)

Ingen av ankene har ført frem. Begge parter har påstått seg tilkjent sakskostnader.

(26)

Sparebank 1 Skadeforsikring AS har nedlagt påstand om sakskostnader med 2 000 kroner, og med tillegg av eventuell forsinkelsesrente, i ankesaken som er reist av A. Kravet tas til følge. For så vidt gjelder forsinkelsesrente, vises til tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 tredje ledd.

(27)

Sparebank1 Skadeforsikring AS anket over utformingen av mandatet til den sakkyndige. Mandatet var også angrepet i anken til A. Ingen av ankene har ført frem. Etter omstendighetene finner ankeutvalget ikke grunn til å tilkjenne noen av partene sakskostnader.

(28)

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning: