Invaliditetstabellen
Den medisinske invaliditet fastsettes på grunnlag av invaliditetstabellen del II og III.
Les mer om dette i artikkelen: Menerstatning og hvordan den medisinske invaliditetsgrad fastsettes.
Del II.
Invaliditetstabellen angir skadefølger og medisinsk invaliditet i prosent (invaliditetsgrad)
| Skadefølge | Medisinsk | |
| invaliditet | ||
| i prosent | ||
| 1 | Skade/sykdom som gjelder hodet/hjernen/hjernenerver | |
| 1.1 | Ansikt, kjeve og svelg | |
| Punktene 1.1.1 - 1.1.4 skal ikke kombineres. Velg det | ||
| som er mest dekkende ut fra situasjonen. | ||
| 1.1.1 | Tap av tunge - helt eller delvis | |
| a) Delvis, mindre enn 50 prosent | 0-14 | |
| b) Delvis, mer enn 50 prosent | 15-44 | |
| c) Totalt tap av tunge | 45 | |
| 1.1.2 | Anartri (fullstendig tap av artikulasjonsevnen) | 40 |
| 1.1.3 | Vesentlig svekket tygge- og svelgefunksjon | 25-49 |
| 1.1.4 | Tap av tygge- og svelgefunksjon, | |
| sondeernæring nødvendig | 50-70 | |
| Invaliditetsgraden avhenger av hvordan | ||
| sondeernæringen må utføres. | ||
| 1.1.5 | Sterkt nedsatt gapefunksjon med påviste | |
| strukturelle forandringer i kjeveleddet | 10-15 | |
| Øvre grense på 15 prosent skal bare brukes i tilfeller | ||
| der den skadde bare kan ta inn føde i form av | ||
| flytende kost eller farsekost. | ||
| 1.1.6 | Som punkt 1.1.5, men ledsaget av smerter | 16-30 |
| 1.1.7 | Kjeveleddsankylose, total | 30-50 |
| Invaliditetsgraden avhenger av operasjonsresultatet. | ||
| 1.1.8 | Tanntap | 0-20 |
| Invaliditetsgraden avhenger av tapets omfang, | ||
| protesefunksjon og den skaddes alder. | ||
| Tanntap hos barn med forstyrrelser i utvikling | ||
| av kjeven graderes på samme måte. | ||
| 1.1.9 | Xerostomi (tørrhet i munnhulen) | 10 |
| 1.1.10 | Totalt tap av strupehodet, med fistel i | |
| luftrøret så kanyle stadig må bæres, og med afoni | 50 | |
| 1.1.11 | Vansiret ansikt | |
| Ved fastsetting av invaliditeten tas det hensyn til | ||
| graden av avvik fra normal hudfarge og pigmentering, | ||
| konturdefekter, arr eller transplantater adherente | ||
| til underlaget, om huden er ekstremt kuldeømfintlig | ||
| og om det har lett for å danne seg sår. | ||
| a) Lett vansiring i ansiktet, etter avsluttet | ||
| plastikkirurgisk behandling | 0-14 | |
| b) Moderat vansiring | 15-24 | |
| c) Omfattende vansiring | 25-34 | |
| d) Uttalt vansiring (i hele ansiktet) | 35-50 | |
| 1.1.12 | Tap av øre | |
| a) Tap av ett ytre øre | 15 | |
| b) Tap av begge ytre ører | 25 | |
| 1.1.13 | Total skalpering | 15-35 |
| Invaliditetsgraden avhenger av tilstanden før skaden | ||
| og resultatet av plastikkirurgisk behandling. | ||
| 1.2 | Øyet/synet | |
| Når flere skadefølger som beskrevet i punktene nedenfor | ||
| foreligger samtidig, fastsettes det først en | ||
| invaliditetsgrad etter synsstyrken. Det gis et | ||
| skjønnsmessig tillegg for hver av de øvrige | ||
| skadefølgene (defektene). | ||
| Defekter i de sentrale og parasentrale delene av | ||
| synsfeltet gir høyere invaliditetsgrad enn | ||
| defekter i de perifere delene. Defekter i de | ||
| nedre og ytre synsfeltene gir høyere grad enn | ||
| tilsvarende defekter i de øvre og indre synsfeltene. | ||
| Ensidig defekt som dekkes av det andre øyets | ||
| synsfelt gir lav grad. | ||
| 1.2.1 | Invaliditet i prosent (invaliditetsgrad) | |
| ved begrenset synsstyrke |
| Syns- | 6/6 | 6/12 | 6/18 | 6/24 | 6/36 | 6/60 | 2/60 | 0 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| tap | (1.0) | (0.5) | (0.33) | (0.25) | (0.17) | (0.10) | (0.03) | |
| 6/6 | 0 | 0 | 5 | 8 | 10 | 12 | 16 | 20 |
| (1.0) | ||||||||
| 6/12 | 0 | 0 | 5 | 10 | 12 | 15 | 18 | 22 |
| (0.5) | ||||||||
| 6/18 | 5 | 5 | 20 | 25 | 30 | 35 | 40 | 45 |
| (0.33) | ||||||||
| 6/24 | 8 | 10 | 25 | 40 | 45 | 50 | 55 | 60 |
| (0.25) | ||||||||
| 6/36 | 10 | 12 | 30 | 45 | 55 | 60 | 65 | 70 |
| (0.17) | ||||||||
| 6/60 | 12 | 15 | 35 | 50 | 60 | 75 | 80 | 85 |
| (0.10) | ||||||||
| 2/60 | 16 | 18 | 40 | 55 | 65 | 80 | 95 | 100 |
| (0.03) | ||||||||
| 0 | 20 | 22 | 45 | 60 | 70 | 85 | 100 | 100 |
| 1.2.2 | Totalt synstap | 100 |
| 1.2.3 | Synstap på ett øye | |
| a) Uten tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt | 20 | |
| b) Med tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt | 25 | |
| 1.2.4 | Total homonym hemianopsi - høyresidig | 45 |
| 1.2.5 | Total homonym hemianopsi - venstresidig | 40 |
| 1.2.6 | Partiell homonym hemianopsi | 20-30 |
| 1.2.7 | Ensidig større defekt nedad eller temporalt | 5-10 |
| 1.2.8 | Bitemporal hemianopsi | 25-34 |
| 1.2.9 | Diplopi | |
| a) Dobbeltbilder som bare opptrer i deler av | ||
| blikkfeltet eller kun i øyets ytterstilling | 0-10 | |
| b) Fullstendig opphevet samsyn uten vesentlig | ||
| forstyrrende dobbeltbilder | 15 | |
| c) Permanent diplopi som er så forstyrrende | ||
| at øyet må okkluderes permanent | 20 | |
| 1.2.10 | Ptose | 15 |
| 1.2.11 | Tåreflod | 0-10 |
| 1.2.12 | Afaki | |
| a) Ensidig afaki uten IOL (intraoculær linse) | 15 | |
| b) Dobbeltsidig uten IOL | 20 | |
| c) Ensidig med IOL hos personer 35 år eller yngre | 10 | |
| d) Dobbelsidig med IOL hos personer 35 år | ||
| eller yngre | 15 | |
| e) Ensidig og/eller dobbeltsidig afaki med | ||
| IOL hos personer eldre enn 35 | 7 | |
| f) Afaki på eneste seende øye | 35 | |
| 1.2.13 | Kjemiske skader på hornhinnen (cornea) | |
| med kosmetisk effekt | 0-14 | |
| Synstapet (punkt 1.2.1) kommer i tillegg. | ||
| Dette punktet (1.2.13) må ikke brukes sammen | ||
| med punkt 1.1.11 om vansiret ansikt. | ||
| 1.2.14 | Ensidig sphincterlammelse | 5-10 |
| 1.2.15 | Akkomodasjonslammelse | |
| Full skadegradering for akkomodasjonslammelse er | ||
| bare aktuelt for personer under 35 år. | ||
| a) Ensidig | 10 | |
| b) Dobbeltsidig | 15 | |
| 1.3 | Øret/hørselen | |
| 1.3.1 | Nervus stato-acusticus | |
| a) Total eller subtotal døvhet, medfødt eller | ||
| ervervet så tidlig at talen er uforståelig i | ||
| samkvem med andre og ordforrådet er utilstrekkelig | 100 | |
| b) Total døvhet, ervervet senere, med forståelig | ||
| tale og godt ordforråd | 65 | |
| c) Total døvhet på ett øre, det andre øret er normalt | 15 | |
| 1.3.2 | Hørselstap etter taleaudiometri, vurdert etter | |
| utregnet binauralt hørselstap i dB med vel tilpasset | ||
| høreapparat når det kan bedre hørselen | ||
| a) mindre enn 35 dB | 0 | |
| b) 35 - 39 dB | 1-5 | |
| c) 40 dB | 10 | |
| d) 45 dB | 20 | |
| e) 50 dB | 30 | |
| f) 55 dB | 35 | |
| g) 60 dB | 40 | |
| h) 65 dB | 45 | |
| i) 70 dB | 50 | |
| j) Inntil øret (ad aurem) | 55 | |
| k) Totalt, binauralt | 65 | |
| Ved sjenerende øresus, nedsatt toleranse og/eller | ||
| distorsjon gis det et tillegg på maksimum 5 prosent | ||
| invaliditet Samlet invaliditet etter dette punktet | ||
| (1.3.2) skal likevel ikke overstige 65 prosent. | ||
| 1.4 | Andre hjernenervefunksjoner | |
| 1.4.1 | Tap av lukte- og smakssans | |
| a) Luktesans | 5 | |
| b) Smakssans | 5 | |
| c) Både lukte- og smakssans | 15 | |
| 1.4.2 | Skade av nervus trigeminus | |
| Smerte ved denne tilstanden vurderes i | ||
| tillegg etter punkt 1.4.3. | ||
| a) Totalt unilateralt sensibilitetsutfall | 10 | |
| b) Totalt unilateralt grenutfall | 5 | |
| 1.4.3 | Kroniske ansiktssmerter (jevnlig forekommende) | |
| a) Lette, viser seg i stress-situasjoner | 5-14 | |
| b) Betydelige | 15-44 | |
| c) Excessive, med stor smerteintensitet | 45-70 | |
| 1.4.4 | Skade av nervus facialis | |
| a) Total paralyse - ensidig | 15 | |
| b) Bilateral paralyse | 30 | |
| c) Enkeltgrener | ||
| Første enkeltgren | 15 | |
| Andre eller tredje gren | 8 | |
| 1.4.5 | Skade av nervus accessorius | 8 |
| 1.4.6 | Skade av nervus hypoglossus | |
| Ensidig paralyse | 15 | |
| 1.4.7 | Skade av nervus laryngeus recurrens | |
| a) Ensidig tap | 8 | |
| b) Dobbeltsidig paralyse | 30 | |
| 1.5 | Svimmelhet og balanseforstyrrelser | |
| 1.5.1 | Kronisk svimmelhet uten objektive funn | 0-14 |
| Dette punktet må ikke brukes sammen med punkt 1.9 | ||
| (demens mv) og heller ikke sammen med punktene | ||
| 2.1.1 - 2.1.3 om nakkeskader. | ||
| 1.5.2 | Svimmelhet og balanseforstyrrelser med | |
| sikre objektive funn | 15-30 | |
| Gjelder bare indre øre og 8. hjernenerve. | ||
| Svimmelhet og balanseforstyrrelser som følge av | ||
| hode-/nakkeskader er innveid i punkt 1.9 (demens mv) | ||
| og punktene 2.1.1 - 2.1.3 om nakkeskader. | ||
| 1.6 | Afasi | |
| Punkt 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer | ||
| til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen. | ||
| Velg det alternativet som gir best resultat | ||
| for pasienten. | ||
| Ved samtidig hemiparese kan det gis et tillegg på | ||
| inntil 20 prosent invaliditet. | ||
| Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap | ||
| kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet. | ||
| Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære. | ||
| For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise | ||
| fratrekk som ved amputasjoner, punkt 3.1. | ||
| Punktene 1.6.1 - 1.6.4 kan ikke brukes sammen | ||
| med punkt 1.9 (demens mv). | ||
| 1.6.1 | Lette vanskeligheter med å forstå og//eller | |
| produsere språk og skrift | 20-34 | |
| 1.6.2 | Moderate vanskeligheter med å forstå og/eller | |
| produsere språk og skrift | 35-54 | |
| 1.6.3 | Afasi med forståelse av språksymboler, men | |
| pasienten kan ikke kommunisere i tale eller skrift | ||
| (ekspressiv afasi og agrafi) | 55-64 | |
| 1.6.4 | Afasi med manglende forståelse av språksymboler | |
| og skrift (både impressiv og ekspressiv afasi | ||
| og agrafi), inadekvat språk | 65-84 | |
| 1.6.5 | Global (total) afasi, ekspressiv og impressiv | 85-100 |
| 1.7 | Epilepsi | |
| Hyppighet må vurderes i forhold til anfallenes art | ||
| og alvorlighetsgrad, og etter optimal medikasjon | ||
| og terapi. Ved bivirkninger av medikamenter kan det | ||
| gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet. | ||
| 1.7.1 | Sjeldne og mindre anfall, med perfekt anfallskontroll | 5-14 |
| 1.7.2 | Sjeldne og mindre anfall | 15-29 |
| 1.7.3 | Hyppige (1-2 i mnd), alvorlige anfall med aura | 30-49 |
| 1.7.4 | Hyppige, alvorlige anfall uten aura | 50-69 |
| 1.7.5 | Hyppige, alvorlige anfall (tonisk-kloniske | |
| anfall eller komplekse partielle anfall) på | ||
| tross av optimal terapi, med behov for regelmessig | ||
| og daglig tilsyn eller pleie | 70-90 | |
| 1.8 | Hemiparese | |
| Punktene 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer | ||
| til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen. | ||
| Velg det alternativet som gir best | ||
| resultat for pasienten. | ||
| Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap | ||
| kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet. | ||
| Ved samtidig afasi kan det gis et tillegg på | ||
| inntil 20 prosent invaliditet. | ||
| Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære. | ||
| For ikke-dominant hemisfære gis det samme | ||
| prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, se punkt 3.1. | ||
| 1.8.1 | Lett hemiparese/ataksi | 20-29 |
| 1.8.2 | Moderat hemiparese/ataksi | 30-59 |
| 1.8.3 | Uttalt hemiparese/ataksi | 60-89 |
| 1.8.4 | Hemiparalyse | 100 |
| 1.9 | Demens, kjemisk, metabolsk og traumatisk | |
| hjerneskade (encephalopathi) | ||
| Punktene 1.9.1 - 1.9.7 markerer en progresjon i | ||
| alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan | ||
| ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: økt | ||
| trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, sviktende | ||
| impulskontroll, mistenksomhet, smerte, svetting, | ||
| vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten | ||
| påvisbare objektive nevrologiske utfall). | ||
| Disse punktene skal ikke brukes sammen med | ||
| punkt 1.5 (kronisk svimmelhet). | ||
| 1.9.1 | Lette subjektive symptomer i form av bl.a. hukommelses- | |
| problemer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet, | ||
| emosjonell instabilitet, hodepine, postcommotiosyndrom | 0-14 | |
| Ingen nevrologiske utfall og ingen funn ved | ||
| nevropsykologisk undersøkelse som indikerer | ||
| hjerneorganisk skade. | ||
| Dette punktet (1.9.1) skal ikke brukes sammen | ||
| med punkt 2.1 (nakkeskader). | ||
| 1.9.2 | Moderate symptomer, som punkt 1.9.1, med moderat | |
| redusert funksjon i dagliglivet | 15-29 | |
| Ingen signifikante nevrologiske utfall, men funn ved | ||
| nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante | ||
| for hjerneorganisk skade. Ev. lette signifikante | ||
| nevrologiske utfall, men uten funn ved nevropsykologisk | ||
| undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade. | ||
| 1.9.3 | Mer uttalte subjektive symptomer enn i | |
| punktene 1.9.1 og 1.9.2 | 30-44 | |
| Lette signifikante nevrologiske utfall og funn ved | ||
| nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante | ||
| for hjerneorganisk skade. | ||
| 1.9.4 | Tydelig mental og kognitiv svikt og problemer med å | |
| kunne fungere i dagliglivet | 45-59 | |
| Middels utfall ved nevrologisk undersøkelse og | ||
| mer uttalte funn ved nevropsykologisk undersøkelse | ||
| som er signifikante for hjerneorganisk skade. | ||
| 1.9.5 | Markert mental og kognitiv svikt og mesteparten | |
| av ressursene går med til daglige gjøremål | 60-74 | |
| Uttalte nevrologiske og nevropsykologiske funn | ||
| som er signifikante for hjerneorganisk skade. | ||
| Behov for tilsyn og støtte i daglige gjøremål. | ||
| 1.9.6 | Betydelig demens med behov for regelmessig og | |
| daglig tilsyn samt pleie og/eller skjerming | 75-84 | |
| 1.9.7 | Meget alvorlig demens med behov for konstant | |
| skjerming | 85-100 | |
| 1.10 | Psykiske lidelser | |
| Dette punktet må ikke brukes sammen med de øvrige | ||
| punktene i tabellen med mindre det foreligger | ||
| selvstendig psykisk lidelse iht gjeldende | ||
| diagnosekriterier/diagnoseverktøy. | ||
| 1.10.1 | Posttraumatiske stresslidelser (PTSD) | |
| Ved vurderingen tas det hensyn til i hvilken grad | ||
| lidelsen gir seg utslag i form av reduksjon av | ||
| daglige aktiviteter, sosialfunksjon og interaksjon, | ||
| konsentrasjonsevne, nedsatt hukommelse, generelt | ||
| svekket problemløsende evne, utholdenhet og tempo | ||
| eller evne til å mestre nye situasjoner og krav. | ||
| Tilstanden må være verifisert av psykiater/ | ||
| spesialist i klinisk psykologi. | ||
| a) Symptomer som intrusjon, unnvikelse, irritabilitet | ||
| og atferdsavvik i dagliglivet, men uten vesentlig | ||
| tap av personlig eller sosial utfoldelse | 0-14 | |
| b) Som ovenfor, men mer uttalt og ledsaget av | ||
| sviktende funksjon, slik at dagliglivet | ||
| hemmes vesentlig | 15-34 | |
| c) Sterkere plager som inkluderer vedvarende | ||
| regresjon, psykogene smerter eller | ||
| vegetative symptomer | 35-54 | |
| 1.10.2 | Kroniske eller hyppig residiverende psykoser | |
| a) Mindre forstyrrelser av tenke-, føle-, | ||
| orienterings- eller vurderingsevnen med små | ||
| utslag for daglige gjøremål | 0-14 | |
| Denne gruppen brukes også for pasienter som | ||
| over tid har vist seg godt kompensert på medikasjon. | ||
| b) Åpenbare forstyrrelser av tenke-, føle-, | ||
| orienterings- eller vurderingsevnen | ||
| uten store atferdsavvik | 15-34 | |
| Denne gruppen brukes også for pasienter | ||
| som trenger fast medikasjon. | ||
| c) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, | ||
| orienterings- eller vurderingsevnen med så store | ||
| atferdsavvik at det medfører ulemper for | ||
| pasienten selv så vel som for omgivelsene | 35-54 | |
| d) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, | ||
| orienterings- eller vurderingsevnen med så store | ||
| atferdsavvik at det nødvendiggjør langvarig | ||
| opphold i institusjon | 55-84 | |
| e) Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, | ||
| orienterings- eller vurderingsevnen med så store | ||
| atferdsavvik at det nødvendiggjør varig opphold | ||
| i institusjon med skjermingstiltak | 85-100 | |
| 2 | Skade/sykdom som gjelder ryggsøylen (columna) | |
| Objektivt påvist skade av nervefunksjon i over- eller | ||
| underekstremitetene i forbindelse med nakke- eller | ||
| rygglidelsen vurderes i tillegg til angivelsene nedenfor, | ||
| jf punktene 3.9.7 og 4.10.2. | ||
| Merk at tilfeller med objektivt påvist skade av de | ||
| lange baner i ryggmargen eller den forlengede marg | ||
| må sammenlignes med punktene 2.5.1 og 2.5.2 | ||
| (cervical tverrsnittslesjon). De kan således | ||
| gi tilsvarende høy invaliditet. | ||
| 2.1 | Halsryggsøylen (Cervicalcolumna) medregnet | |
| nakkedistorsjonsskader | ||
| Punktene 2.1.1 - 2.1.3 markerer progresjon i alvorlighet. | ||
| De psykiske og autonome plagene som kan ledsage | ||
| tilstanden er innveid i skaden (eks: smertebetinget | ||
| konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt | ||
| trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, | ||
| svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser | ||
| uten påvisbare objektive nevrologiske utfall/funn). | ||
| I den utstrekning det er sammenfallende symptomer | ||
| som beskrives, må punktene 2.1.1 - 2.1.3 brukes som | ||
| alternativer og ikke sammen med: | ||
| - punkt 1.5.1 | ||
| - punkt 1.9.1 | ||
| 2.1.1 | Lett nedsatt funksjon og lette smerter | |
| i halsryggsøylen | 0-9 | |
| Herunder lette følger av nakkedistorsjon. | ||
| 2.1.2 | Moderat nedsatt funksjon, med middels | |
| sterke smerter og nedsatt bevegelighet | ||
| i halsryggsøylen | 10-19 | |
| 2.1.3 | Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen | |
| med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet | ||
| og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert | ||
| skjelettforandring | 20-30 | |
| Herunder også alvorlige følger av nakkedistorsjonsskader | ||
| uten påvisning av skade/sykdomsrelatert skjelettforandring, | ||
| men hvor det foreligger svært sterke smerter. | ||
| I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i | ||
| dagliglivet)-skala, smerteskala og ev. | ||
| arbeidsfysiologisk utredning for å fastsette graden | ||
| av funksjonsforstyrrelser på grunn av smerte. | ||
| 2.1.4 | Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele | |
| halsryggsøylen i god stilling og uten smerter i ro | 12 | |
| 2.1.5 | Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele | |
| halsryggsøylen i dårlig stilling, men uten smerter i ro | 20 | |
| 2.2 | Brystryggsøylen (Thoracalcolumna) | |
| Dersom hjerte- eller lungefunksjonen er nedsatt, | ||
| vurderes dette i tillegg etter punkt 6. | ||
| 2.2.1 | Lett eller moderat nedsatt funksjon og lette | |
| til middels sterke smerter i brystryggsøylen | 0-14 | |
| 2.2.2 | Betydelig nedsatt funksjon i brystryggsøylen | |
| med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet | ||
| og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert | ||
| skjelettforandring | 15-20 | |
| 2.2.3 | Opphevet bevegelighet (ankylose) i brystryggsøylen | |
| med dårlig stilling, men uten reduksjon av hjerte- | ||
| eller lungefunksjon, og uten smerter i ro | 10 | |
| 2.3 | Korsryggen (Lumbalcolumna) | |
| 2.3.1 | Lett nedsatt funksjon og lette smerter i korsryggen | 0-9 |
| 2.3.2 | Moderat nedsatt funksjon i korsryggen med | |
| middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet | 10-19 | |
| 2.3.3 | Betydelig nedsatt funksjon i korsryggen med | |
| sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet | ||
| og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert | ||
| skjelettforandring | 20-30 | |
| 2.3.4 | Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele korsryggen | |
| med dårlig stilling og funksjon, men uten smerter i ro | 20 | |
| 2.4 | Hele ryggsøylen (Columna totalis) | |
| Dette punktet skal ikke anvendes sammen | ||
| med punktene 2.1, 2.2 eller 2.3. | ||
| 2.4.1 | Betydelig nedsatt funksjon i hele columna med | |
| sterke smerter og nedsatt bevegelighet etter brudd | ||
| og andre alvorlige skader | 30-40 | |
| 2.4.2 | Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna | |
| med dårlig stilling | 30 | |
| 2.4.3 | Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna | |
| med dårlig stilling (som ved fullt utviklet | ||
| Bekterev eller svær scoliose) | 65 | |
| 2.5 | Skade/sykdom i ryggmargen | |
| Tabellen gjelder total tverrsnittslesjon. Ved partielle | ||
| tverrsnittslesjoner gis det en tilsvarende redusert | ||
| invaliditet (tilsvarende restfunksjonen). | ||
| 2.5.1 | Høy cervical tverrsnittslesjon (C4 og høyere) | |
| med totalt tap av all nevrologisk funksjon | ||
| nedenfor tverrsnittsnivået (tetraplegi) | over 100 | |
| Invaliditetsgrad over 100 prosent forutsettes brukt | ||
| bare i tilfeller der den skadde er avhengig av respirator. | ||
| 2.5.2 | Nedre cervical tverrsnittslesjon (C5-TH1) med | |
| totalt tap av nevrologisk funksjon nedenfor | ||
| tverrsnittsnivået (tetra- eller paraplegi) | 90 | |
| 2.5.3 | Thoracal og lumbal tverrsnittslesjon med tap | |
| av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået | 70-90 | |
| 2.5.4 | Totalt tap av endetarmskontroll alene (etter optimal | |
| behandling) som følge av nevrologisk skade | ||
| eller sykdom | 25-34 | |
| 2.5.5 | Totalt tap av kontroll av urinblæren alene | |
| som følge av nevrologisk skade eller sykdom | 40 | |
| 2.5.6 | Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm | |
| som følge av nevrologisk skade eller sykdom | 60 | |
| 2.5.7 | Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm | |
| samt totalt tap av seksualfunksjon som følge av | ||
| nevrologisk skade eller sykdom | 70 | |
| 2.5.8 | Totalt tap av seksualfunksjon som følge av | |
| organisk nevrologisk skade eller sykdom | 35 | |
| Dette punktet kan ikke brukes sammen med punkt 1.9. | ||
| Punktene 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7 ovenfor gjelder totalt tap | ||
| av beskrevet funksjon. Det skal gjøres et fradrag på 10-15 | ||
| prosent invaliditet ved etablert refleksstyring. | ||
| Disse punktene skal brukes som alternativ | ||
| til punkt 7.5 om urininkontinens av | ||
| annen årsak enn nevrologisk skade/sykdom. | ||
| 3 | Skade/sykdom som gjelder overekstremitetene | |
| Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer | ||
| fra det autonome nervesystemet som | ||
| funksjonsbortfallet vanligvis medfører er | ||
| tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor. | ||
| Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig, | ||
| ekstraordinær smerte, trofiske forstyrrelser, | ||
| arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan | ||
| verdiene ut fra en funksjonell vurdering av | ||
| tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4), | ||
| likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng. | ||
| 3.1 | Unilateral amputasjon | |
| Tallene nedenfor gjelder beste arm/hånd. Ved skade | ||
| på motsatt arm/hånd benyttes følgende reduksjonsskala: |
| Invaliditet for beste arm/hånd: | Fradrag for motsatt arm/hånd: |
|---|---|
| Under 11 prosent | ingen reduksjon |
| 11 - 20 prosent | 1 prosentpoeng |
| 21 - 30 prosent | 2 prosentpoeng |
| 31 - 40 prosent | 3 prosentpoeng |
| 41 - 50 prosent | 4 prosentpoeng |
| 51 - 60 prosent | 5 prosentpoeng |
| over 60 prosent | 6 prosentpoeng |
| 3.1.1 | Amputasjon av eller på en finger |
| Tommel |
| 1) Halve ytre falang (med tap av negl) | 8 |
| 2) Ytre falang | 12 |
| 2a) Halve grunnfalang og ytre falang | 15 |
| 3) Begge falanger | 20 |
| 4) Begge falanger og metacarp | 25 |
| Pekefinger |
| 5) Halve ytre falang (med tap av negl) | 3 |
| 6) Ytre falang | 3 |
| 7) Ytre to falanger | 8 |
| 8) Hele fingeren med eller uten metacarp | 10 |
| Langfinger |
| 9) Ytre falang | 2 |
| 10) Ytre to falanger | 6 |
| 11) Hele fingeren med eller uten metacarp | 10 |
| Ringfinger |
| 12) Ytre falang | 2 |
| 13) Ytre to falanger | 4 |
| 14) Hele fingeren med eller uten metacarp | 7 |
| Lillefinger |
| 15) Ytre falang | 2 |
| 16) Ytre to falanger | 4 |
| 17) Hele fingeren med eller uten metacarp | 7 |
| 3.1.2 | Flerfingeramputasjoner |
| Invaliditet ved kombinasjoner av flerfinger- |
| amputasjoner er fastsatt i del III. |
| 3.1.3 | Metacarpal hånd med gjenværende tommel | 35 |
| 3.1.4 | Proksimal metacarpal hånd | 40 |
| 3.1.5 | Håndledd | 45 |
| 3.1.6 | Distal underarm med god pro- og supinasjon | 45 |
| 3.1.7 | Proksimal underarm med god albuebevegelighet | 50 |
| 3.1.8 | Eksartikulasjon i albue, eller underarms- |
| amputasjon uten albuebevegelighet | 55 |
| 3.1.9 | Overarmsamputasjon med bibehold av halve humerus | 55 |
| 3.1.10 | Eksartikulasjon i skulder, eller overarms- |
| amputasjon med dårlig protesefunksjon (tap |
| av over halve humerus) | 60 |
| 3.2 | Bilaterale amputasjoner |
| Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene |
| anvendes ren addisjon - ikke kumulativ. Det skal |
| da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd. |
| 3.2.1 | Amputasjon begge håndledd | 75 |
| 3.2.2 | Eksartikulasjon begge skulderledd | 85 |
| 3.3 | Fingerskader |
| Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige, |
| øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige |
| med inntil 6 prosentpoeng. |
| Det gis tillegg for sensibilitetstap som |
| beskrevet i punkt 3.8. |
| 3.3.1 | Tommelen |
| a) CMC ankylose/artrodese i god stilling | 8 |
| b) CMC ankylose/artrodese i dårlig stilling |
| (ad + flex) | 20 |
| c) MCP ankylose/artrodese i god stilling |
| (0-15 grader) | 1 |
| d) MCP ankylose/artrodese i dårlig stilling | 5 |
| e) CMC og MCP ankylose i god stilling | 10 |
| f) IP ankylose/artrodese i god stilling (0-20 grader) | 4 |
| g) IP ankylose/artrodese i dårlig stilling | 8 |
| h) MCP og IP ankylose/artrodese i god stilling | 10 |
| i) Instabilitet i MCP ledd | 3 |
| 3.3.2 | 2. - 5. finger |
| a) Ankylose i DIP ledd i god stilling | 1 |
| b) Ankylose i PIP ledd i god stilling | 2 |
| c) Ankylose i MCP ledd i 2. - 4. finger i god stilling | 5 |
| d) Ankylose i MCP ledd i 5. finger i god stilling | 3 |
| 3.3.3 | Pekefinger - ankylose i to ledd | 7 |
| 3.3.4 | Langfinger - ankylose i to ledd | 7 |
| 3.3.5 | Pekefinger - ankylose i tre ledd | 10 |
| 3.3.6 | Langfinger - ankylose i tre ledd | 10 |
| 3.3.7 | Ringfinger - ankylose i to ledd | 5 |
| 3.3.8 | Ringfinger - ankylose i tre ledd | 5 |
| 3.3.9 | Lillefinger - ankylose i to ledd | 3 |
| 3.3.10 | Lillefinger - ankylose i tre ledd | 3 |
| 3.4 | Skade på håndledd |
| 3.4.1 | Bevegelsesutslag redusert til 60 grader |
| inklusive optimal stilling | 3 |
| 3.4.2 | Ankylose/artrodese med maksimal volarfleksjon | 30 |
| 3.4.3 | Ankylose/artrodese i 0-20 grader ekstensjon |
| og normal underarmsrotasjon | 15 |
| 3.4.4 | Skade på radioulnarledd | 5 |
| 3.5 | Skade på albueledd |
| 3.5.1 | Underarmsrotasjon fiksert i maksimal pronasjon | 25 |
| 3.5.2 | Underarmsrotasjon fiksert i maksimal supinasjon | 30 |
| 3.5.3 | Underarmsrotasjon fiksert i høykant-stilling |
| (10-20 grader pronasjon) | 15 |
| 3.5.4 | Ankylose/artrodese i god stilling | 15 |
| 3.5.5 | Ankylose/artrodese i dårlig stilling | 20 |
| 3.5.6 | Ankylose/artrodese i strak stilling | 30 |
| 3.6 | Skade på skulderledd |
| 3.6.1 | Luksasjon/resttilstand i acromioclavicularleddet | 5 |
| 3.6.2 | Instabilitet/residiverende luksasjoner |
| (etter operasjon) | 5-12 |
| 3.6.3 | Ankylose/artrodese uten aktiv scapulo- |
| thoracal bevegelse | 30 |
| 3.6.4 | Ankylose/artrodese med aktiv scapulo- |
| thoracal bevegelse | 12 |
| 3.7 | Følgetilstander ved glandeltoalette |
| (Sml også punkt 8.2 om tap av mamma) |
| a) Funksjonstap i armen | 5-14 |
| b) Som a), men med utvikling av klar elefantiasis | 15-24 |
| 3.8 | Nerveskader på fingre |
| Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige, |
| øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige |
| med inntil 6 prosentpoeng. |
| På amputasjonsstumper gir sensibilitetsbortfall |
| på toppen ikke noen invaliditet i tillegg til |
| amputasjonen. Invaliditetene nedenfor inkluderer |
| økt kuldefølsomhet. |
| Medisinsk invaliditet i prosent uten/med |
| beskyttelsessensibilitet: |
| Uten | Med |
| a) | Tommel |
| begge sider | 12 | 8 |
| radialt | 5 | 2 |
| ulnart | 8 | 3 |
| b) | Pekefinger |
| begge sider | 6 | 4 |
| radialt | 5 | 3 |
| ulnart | 1 | 0 |
| c) | Langfinger |
| begge sider | 3 | 2 |
| radialt | 2 | 0 |
| ulnart | 1 | 0 |
| d) | Ringfinger |
| begge sider | 2 | 2 |
| radialt | 0 | 0 |
| ulnart | 1 | 0 |
| e) | Lillefinger |
| begge sider | 3 | 2 |
| radialt | 1 | 0 |
| ulnart | 2 | 1 |
| 3.9 | Nervefunksjonstap i armen |
| Det som står i innledningen til punkt 3.1 om |
| fradrag for ikke beste arm, gjelder tilsvarende her. |
| 3.9.1 | Skade på nervus thoracicus longus - total lammelse | 8 |
| 3.9.2 | Skade på nervus axillaris - total lammelse | 8 |
| 3.9.3 | Skade på nervus radialis |
| a) Sensibilitetsutfall alene | 2 |
| b) Utfall med bibeholdt håndleddsekstensjon | 14 |
| c) Utfall med bibeholdt tricepsfunksjon | 20 |
| d) Total lammelse | 20 |
| 3.9.4 | Skade på nervus ulnaris |
| a) Sensorisk utfall alene | 3 |
| b) Motorisk utfall alene | 12 |
| c) Motorisk utfall i hånden med |
| beskyttelsessensibilitet | 15 |
| d) Motorisk og sensorisk utfall i hånden alene | 18 |
| e) Total lammelse (høy skade) med motorisk |
| og sensorisk utfall | 25 |
| 3.9.5 | Skade på nervus medianus |
| a) Lav skade, bare utfall av opposisjon | 5 |
| b) Lav skade med opposisjon og med |
| beskyttelsessensibilitet | 15 |
| c) Lav skade med opposisjon og uten |
| beskyttelsessensibilitet | 17 |
| d) Lav skade uten opposisjon, men med |
| beskyttelsessensibilitet | 17 |
| e) Lav skade uten opposisjon og uten |
| beskyttelsessensibilitet | 23 |
| f) Høy skade med beskyttelsessensibilitet | 25 |
| g) Total lammelse (høy skade) uten |
| beskyttelsessensibilitet | 30 |
| 3.9.6 | Skade på flere nerver samtidig |
| a) Lav medianus og ulnaris med |
| beskyttelsessensibilitet | 30 |
| b) Lav medianus og ulnaris uten |
| beskyttelsessensibilitet | 32 |
| c) Høy medianus og ulnaris med |
| beskyttelsessensibilitet | 40 |
| d) Høy medianus og ulnaris uten |
| beskyttelsessensibilitet | 45 |
| e) Medianus, ulnaris, radialis og musculo cutaneus | 55 |
| f) Total brachial-plexusskade med ubrukelig arm | 60 |
| 3.9.7 | Skade på nerverot eller plexus |
| Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter |
| vedkommende nerverot eller plexusgrens |
| kliniske betydning, graden av sensibilitets- |
| og motoriske utfall samt graden av smerter. |
| a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte) |
| og/eller lette motoriske utfall uten særlig |
| funksjonell betydning | 3-14 |
| b) Sensoriske symptomer og moderate motoriske |
| utfall, men med klar funksjonell betydning |
| i hånd eller arm | 15-24 |
| c) Sensoriske symptomer og moderate motoriske |
| utfall, men med klar funksjonell betydning |
| i hånd og arm | 25-34 |
| d) Skade på flere plexusgrener/røtter med |
| sensoriske symptomer, markerte motoriske |
| utfall i arm og moderate motoriske utfall |
| i hånd, eller moderate motoriske utfall |
| i arm og markerte motoriske utfall i hånd | 35-44 |
| e) Skade på flere plexusnerver/røtter, med |
| sensoriske symptomer og markerte motoriske |
| utfall i arm og hånd | 45-59 |
| f) Total skade på plexus brachialis |
| med ubrukelig arm | 60 |
| 3.10 | Causalgier |
| Dette punktet skal brukes som alternativ til de |
| øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske |
| kriteriene for klassisk betydelig causalgia |
| major foreligger. |
| Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende |
| smerter med stor intensitet og av slikt omfang |
| at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner | 50-70 |
| Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør |
| hjelp til påkledning og personlig hygiene. |
| 4. | Skade/sykdom som gjelder underekstremitetene |
| Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra |
| det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet |
| vanligvis medfører er tatt i betraktning i |
| invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggs- |
| komplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær |
| smerte, trofiskeforstyrrelser, arrforandringer |
| og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en |
| funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp |
| med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med |
| mer enn 10 prosentpoeng. |
| 4.1 | Amputasjon av tå/tær |
| 4.1.1 | Stortåamputasjon | 8 |
| 4.1.2 | Tap av stortåens endefalang | 4 |
| 4.1.3 | Tap av andre tå | 2 |
| 4.1.4 | Tap av tredje tå | 1 |
| 4.1.5 | Tap av fjerde tå | 1 |
| 4.1.6 | Tap av lilletå | 0 |
| 4.1.7 | Tap av samtlige tær | 12 |
| 4.2 | Amputasjon fot |
| 4.2.1 | Fotamputasjon i nivå med ankelleddet | 20 |
| 4.2.2 | Fotrotamputasjon (mellom fotroten og mellomfoten) | 15 |
| 4.2.3 | Metarsal amputasjon | 10 |
| 4.2.4 | Tap av stortåstråle | 8 |
| 4.3 | Amputasjon kne/legg |
| 4.3.1 | Eksartikulasjon i kne | 35 |
| 4.3.2 | Leggamputasjon |
| a) God protesefunksjon | 15-24 |
| b) Dårlig protesefunksjon | 25-34 |
| 4.4 | Amputasjon av lår/hofte |
| 4.4.1 | Hemipelvektomi (halve bekkenet) | 45 |
| 4.4.2 | Hofteleddseksartikulasjon | 45 |
| 4.4.3 | Femur, under 3'' fra tuber | 40 |
| 4.4.4 | Femuramputasjon |
| a) God protesefunksjon | 35-44 |
| b) Dårlig protesefunksjon | 45-54 |
| 4.5 | Bilaterale amputasjoner |
| 4.5.1 | Eksartikulasjon begge hofteledd | 80 |
| 4.5.2 | Amputasjon begge legger - god protesefunksjon | 40 |
| 4.6 | Skade på ankelledd |
| 4.6.1 | Ankelleddsartrodese/ankylose | 10 |
| 4.6.2 | Trippel/subtalar artrodese/ankylose | 5 |
| 4.6.3 | Pantalar artrodese | 15 |
| 4.6.4 | Artrose som utvikles som skadefølge eller |
| pga dårlig protese | 5-10 |
| 4.7 | Skade på kneledd |
| 4.7.1 | Kneleddsartrodese/ankylose | 20 |
| 4.7.2 | Kneleddsartrose som utvikles som skadefølge |
| eller pga dårlig protese | 5-10 |
| 4.7.3 | Kneleddsprotese |
| a) Velfungerende, bare med minimale besvær | 15 |
| b) Med en del funksjonsinnskrenkninger i |
| form av noe smerter, lett instabilitet og |
| redusert styrke og bevegelighet | 25 |
| c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning i |
| form av sterke smerter instabilitet |
| og nedsatt styrke og bevegelighet | 35 |
| 4.7.4 | Tap av fremre korsbånd | 5 |
| 4.7.5 | Generell, ortosekrevende og symptomgivende |
| instabilitet | 15 |
| 4.7.6 | Tap av patella | 7 |
| 4.8 | Skade på hofteledd |
| 4.8.1 | Hofteleddsartrodese/ankylose | 25 |
| 4.8.2 | Hofteprotese |
| a) Velfungerende, med minimale besvær | 15 |
| b) Med en del funksjonsinnskrenkninger og |
| lette smerter, lett instabilitet og |
| redusert styrke og bevegelighet | 25 |
| c) Med betydelig funksjonsinnskrenkning og |
| middels til sterke smerter instabilitet |
| og nedsatt styrke og bevegelighet | 35 |
| 4.8.3 | Leddreseksjon (Girdlstone) | 45 |
| 4.9 | Andre skader i underekstremitetene |
| 4.9.1 | Hallux rigidus (stiv stortå) | 3 |
| 4.9.2 | Ortosekrevende benforkortning |
| a) Forkortning under 2 cm | 0 |
| b) Forkortning 2-5 cm | 3 |
| c) Forkortning over 5 cm | 10 |
| 4.9.3 | Vinkelfeil og rotasjonsfeil etter |
| brudd i ekstremiteten |
| a) Med funksjonell betydning | 10 |
| b) Med avgjørende funksjonell betydning | 20 |
| 4.10 | Nervefunksjonstap i bena |
| 4.10.1 | Skade på enkeltnerver |
| a) Skade på nervus obturator - total lammelse | 6 |
| b) Skade på nervus peroneus - total lammelse | 10 |
| c) Skade på nervus femoralis - total lammelse | 15 |
| d) Skade på nervus ischiadicus - total lammelse | 25 |
| 4.10.2 | Skade på nerverot eller plexus |
| Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall |
| etter vedkommende nerverot eller plexusgrens |
| kliniske betydning, graden av sensibilitets- |
| og motoriske utfall samt graden av smerter. |
| a) Sensoriske symptomer (inkludert smerte) |
| og/eller lette motoriske utfall i ben |
| og/eller fot uten særlig funksjonell betydning | 3-14 |
| b) Sensoriske symptomer, moderate til |
| markerte motoriske utfall i fot med klar |
| funksjonell betydning og moderate motoriske |
| utfall i ben | 15-24 |
| c) Sensoriske symptomer, markerte motoriske |
| utfall i ben med klar funksjonell betydning |
| og moderate motoriske utfall i fot | 25-34 |
| d) Skade på flere røtter eller plexusgrener |
| med sensoriske symptomer og markerte |
| motoriske utfall i ben/fot | 35-49 |
| e) Total skade på plexus lumbosacralis |
| med ubrukelig ben | 50 |
| 4.11 | Causalgier |
| Dette punktet skal brukes som alternativ til de |
| øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske |
| kriteriene for klassisk betydelig causalgia |
| major foreligger. |
| Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter |
| med stor intensitet og av slikt omfang at de |
| har sterk betydning for dagliglivets funksjoner | 50-70 |
| Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør |
| hjelp til påkledning og personlig hygiene. |
| 5 | Skade/sykdom som gjelder huden |
| 5.1 | Hudskader og hudsykdommer |
| Invaliditeten graderes etter funksjonstap - |
| ikke etter diagnose. |
| 5.1.1 | Hudskade som leges uten men av betydning | 0-14 |
| Ingen begrensning i livsutfoldelse utover |
| eksklusjon fra visse arbeidsplasser, f.eks. ved |
| allergi for sjeldent brukte kjemikalier. |
| 5.1.2 | Tilbakevendende hudskade | 15-24 |
| Lar seg ikke helbrede for godt, men påvirkes |
| av behandling. Påvirker periodevis dagliglivets |
| aktiviteter. |
| 5.1.3 | Kronisk hudskade med kontinuerlig påvirkning |
| av dagliglivets aktiviteter | 25-34 |
| 5.1.4 | Kronisk hudskade som rammer utbredte |
| deler av kroppen | 35-54 |
| Lidelsen gir kontinuerlig påvirkning av |
| dagliglivets aktiviteter. Med utbredte deler |
| av kroppen menes mer enn 30 prosent av |
| kroppsoverflaten. |
| 5.1.5 | Arr |
| Gjelder arr utenom ansiktet. Om vansiret ansikt |
| se punkt 1.1.11. |
| Ved arr som affiserer leddfunksjonen eller gir |
| smerte ved bruk av leddet, skal leddskaden |
| komme i tillegg. |
| a) Vanlige arr på kropp eller ekstremiteter |
| med alminnelig gode resultater etter |
| ev. hudtransplantasjoner | 0 |
| b) Moderat utbredte arr med litt |
| skjemmende utseende | 0-14 |
| c) Omfattende og iøyenfallende arr samt |
| store transplantater med betydelige forandringer | 15-24 |
| d) Særdeles omfattende og deformerende arr på |
| kropp og/eller ekstremiteter; transplantater som |
| omfatter betydelige deler av kroppsoverflaten |
| og med betydelige avvik fra normal hud |
| i farge og konsistens | 25-30 |
| 6 | Skade/sykdom som gjelder hjerte og lunger |
| 6.1 | Nedsatt hjerte og/eller lungefunksjon |
| Inndelingen nedenfor bygger på NYHA-klassifiseringen |
| (New York Heart Association). Den baserer seg |
| også på objektivt registrerbare tegn og resultater |
| i form av objektive lungefysiologiske undersøkelser |
| som spirometri, og måling av gassdiffusjon og |
| hjerteundersøkelser som f.eks. arbeidsbelastningsprøve. |
| 6.1.1 | Det foreligger organisk sykdom, men uten |
| innskrenkning i fysisk aktivitet | 0-14 |
| Det vil si at ved turer i fjell og skog, eller |
| gange i lange trapper og bakker, vil begrensningen |
| ikke være større enn hos friske i samme alder. Ved |
| arbeidsbelastningsprøve vil prestasjonen være |
| normal, alder, kjønn og vekt tatt i betraktning |
| (100 +/- 20 prosent). |
| 6.1.2 | Det foreligger organisk sykdom som medfører |
| innskrenkning i fysisk aktivitet | 15-39 |
| Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe |
| eller angina pectoris ved anstrengelser som f.eks. |
| middels tungt kroppsarbeid, hurtigere gange på flat |
| vei eller opp trapper og bakker i vanlig tempo. Ved |
| arbeidsbelastningsprøve vil pasienten klare mindre |
| enn forventet i forhold til alder, kjønn og vekt |
| (65 +/- 15 prosent). |
| 6.1.3 | Det foreligger organisk sykdom som medfører |
| betydelig innskrenkning i fysisk aktivitet, |
| men ingen besvær i ro | 40-64 |
| Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe |
| eller angina pectoris ved vanlig lett kroppsarbeid |
| og gange på flat vei. Pasienten har problemer med |
| å gå i bakker og trapper. Ved arbeidsbelastningsprøve |
| vil pasienten i høyden klare 50 prosent av |
| det som er forventet. |
| 6.1.4 | Det foreligger organisk sykdom med besvær |
| i hvile eller ved de aller minste anstrengelser, |
| f.eks. ved tale og av- og påkledning | 65-100 |
| Pasienten er ute av stand til å utføre daglige |
| gjøremål, og kan ikke gå innendørs uten besvær. |
| 6.2 | Helt eller delvis fjernet lunge |
| 6.2.1 | Lungelapp | 15-24 |
| 6.2.2 | Større deler av lungen | 25-34 |
| 6.2.3 | Total plastikk eller pulmektomi, |
| den andre lungen er frisk | 35 |
| 7 | Skade/sykdom på bukorganer |
| 7.1 | Mage/tarm |
| 7.1.1 | Kronisk magesår som er kontrollert medikamentelt |
| uten operasjon |
| a) Godt kontrollert medikamentelt uten operasjon | 0-14 |
| b) Vanskelig å kontrollere medikamentelt, |
| eller inoperabelt | 15-24 |
| 7.1.2 | Plager etter reseksjon av magesekken | 15-50 |
| 7.1.3 | Utlagt tarm | 15-34 |
| 7.2 | Milt |
| 7.2.1 | Tap av milt - under 16 år | 5 |
| Gjelder for tilfeller uten komplikasjoner. Det kan |
| ellers gis tillegg for infeksjoner når de oppstår |
| som en kronisk følgetilstand. |
| 7.3 | Nyrer |
| 7.3.1 | Skade av nyrer |
| a) Skade av en eller begge nyrene med sykelig |
| utvikling (hypertoni, kronisk infeksjon, uremi) | 10-50 |
| Vurderes i forhold til komplikasjonene. |
| b) Tap av en nyre, den andre er frisk | 15 |
| c) Tap av en nyre, funksjonen av den andre |
| er nedsatt eller den andre er et transplantat | 25-74 |
| d) Tap av begge nyrene, m/dialyse | 75-90 |
| e) Ureterskade medførende urinveisavledning | 25-35 |
| Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes |
| i de mest kompliserte tilfellene. |
| Om pasienten bare har en nyre og ureter blir |
| skadd, skal vurderingen skje i forhold til |
| punktene a - d, avhengig av tilstanden. |
| 7.3.2 | Vellykket nyretransplantasjon | 30-40 |
| 7.4 | Kjønnsorganer |
| 7.4.1 | Urethra-skade |
| Se punkt 7.6 for skade som medfører behov for |
| kateterisering. Skade som gir komplikasjoner |
| som i punkt 7.5 (urininkontinens) gir samme |
| invaliditet som angitt der. Se også punkt |
| 7.3.1 om skade av ureter/nyre. |
| a) Lette forsnevringer, lar seg behandle |
| med intern urethrotomi, selvblokking, etc | 5-14 |
| b) Alvorligere forsnevringer (krever |
| rekonstruktive inngrep) | 15-30 |
| Invaliditeten vurderes etter ev. kirurgi. |
| c) Som forrige, medførende urindeviasjon | 15-35 |
| Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes |
| i de mest kompliserte tilfellene. |
| Gjelder med sphincter-kontroll. Se punkt 7.5 |
| for tilstander med tap av sphincter-kontroll. |
| 7.4.2 | Hel eller delvis amputasjon/fjerning |
| av ytre kjønnsorganer | 20-50 |
| Tilstanden vurderes i forhold til amputasjonens omfang, |
| gjenværende funksjon og den skaddes alder. |
| Tap av testes/ovarier vurderes etter punkt 7.4.3. |
| 7.4.3 |
| 7.4.3. | Tap av testes/ovarier |
| a) Tap av en testikkel/et ovarium, den andre normal | 5% |
| b) Tap av en testikkel/et ovarium, funksjonen på den andre nedsatt | 20-44% |
| Tilstanden vurderes i forhold til tapets omfang, funksjon av ev. gjenværende testikkel/ovarium, graden av hormonell endring samt den skaddes alder. |
| 7.4.4 | Samtidig skade/tap av testes/ovarier og |
| kjønnsdeler for øvrig | 45-55 |
| Øvre grense (55 prosent) skal bare nyttes i |
| de mest kompliserte tilfellene. |
| 7.4.5 | Annet |
| a) Nevrogene og/eller vaskulære skader/sykdommer |
| som medfører erektil dysfunksjon | 10-30 |
| Tilstanden vurderes i forhold til graden |
| av funksjonsnedsettelse og alder. |
| b) Fistel, vesicovaginale eller |
| urethrovaginale (kronisk) | 30-50 |
| c) Fistel, vesicointestinale, kronisk | 30-40 |
| d) Fistel, rectovaginale | 25-50 |
| 7.5 | Urininkontinens |
| Dette punktet må ikke brukes sammen med punktene |
| 2.5.4, 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7. Urininkontinens av |
| ikke-nevrologisk årsak vurderes på samme måte |
| som i gruppene a, b og c under. |
| a) Lett | 10 |
| b) Moderat | 15-20 |
| c) Uttalt/komplett | 40 |
| 7.6 | Urinretensjon |
| a) Medførende bruk av intermittent kateterisering | 10-30 |
| b) Medførende bruk av permanent kateter | 30 |
| c) Medførende urindeviasjon | 25-40 |
| 8 | Andre skader og sykdommer |
| 8.1 | Polynevropathier |
| I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter |
| i dagliglivet)-skala og standardiserte |
| arbeidsfysiologiske tester for å fastsette |
| graden av funksjonstap. |
| 8.1.1 | Sensorisk polynevropathi |
| a) Lette symptomer | 0-14 |
| b) Moderate symptomer i bena, lette i armene | 15-24 |
| c) Uttalt i bena (sensorisk ataktisk gange), |
| moderat i armene | 25-34 |
| d) Generelt uttalt (sensorisk ataktisk |
| gange og markert svekket håndtering av objekter) | 35-44 |
| e) Generelt uttalt med smertefulle parestesier | 45-54 |
| 8.1.2 | Sensomotorisk eller motorisk polynevropathi |
| a) Lette symptomer (ingen påvirkning |
| av gangfunksjonen) | 0-14 |
| b) Moderate symptomer i bena, (påvirket |
| gangfunksjon, ev. bruk av drop foot |
| skinne), lette i armene (ingen/liten |
| svekket funksjon i hendene) | 15-24 |
| c) Uttalt i bena, moderat i armene |
| (moderat funksjonssvikt i hendene) | 25-44 |
| d) Generelt uttalt | 45-54 |
| e) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon |
| eller smertefulle parestesier | 55-64 |
| f) Generelt uttalt med tap av gangfunksjon |
| og smertefulle parestesier | 65-74 |
| g) Generelt uttalt med smertefulle parestesier |
| og så stor bevegelseshemming at det er |
| nødvendig med pleie | 75-84 |
| 8.1.3 | Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender |
| Rent nevrosensoriske utfall vurderes etterpunkt 8.1.1. |
| Vurderingen av graden av sirkulasjonsforstyrrelser |
| skjer med utgangspunkt i Stockholmklassifiseringen |
| av 1987 (revidert Taylor-Pelmear system). |
| a) | Stadium 0 | 0 |
| Vaskulære symptomer | Nevrosensoriske symptomer |
| Ingen fargeforandringer | Ingen symptomer |
| b) | Stadium I | 0-14 |
| Vaskulære symptomer | Nevrosensoriske symptomer |
| Enkelte hvite fingertupper | Intermitterende eller vedvarende |
| Kortvarige episoder | nummenhet med eller |
| uten parestesier |
| c) | Stadium II | 15-19 |
| Vaskulære symptomer | Nevrosensoriske symptomer |
| Kortvarige episoder som | Som ved stadium I, men |
| affiserer ytter- og | med nedsatt følelse |
| midtfalangen til en eller |
| flere fingre |
| d) | Stadium III | 20-29 |
| Vaskulære symptomer | Nevrosensoriske symptomer |
| Hyppige episoder som | Som ved stadium II, men |
| omfatter alle falanger av | med nedsatt berørings- |
| de fleste fingrene | sensibilitet og |
| fingerferdighet |
| e) | Stadium IV | 30-40 |
| Vaskulære symptomer | Nevrosensoriske symptomer |
| Som ved stadium III, men | Som ved stadium III |
| med trofiske hudforandringer |
| på fingertuppene |
| 8.2 | Tap av bryst (mamma) hos kvinner | |
| a) Tap av ett mamma med pene arr | 5-15 | |
| b) Tap av begge mammae med pene arr | 25 | |
| c) Tap av ett mamma med keloidholdige, | ||
| bengrodde arr | 16-25 | |
| d) Tap av begge mammae med keloidholdige, | ||
| bengrodde arr | 25-44 | |
| Avhengig av utseendet (f.eks. «skjevhet») kan | ||
| det i tillegg til invaliditeten ovenfor gis | ||
| en påplussing på 0-10 prosent invaliditet. | ||
| For yngre kvinner kan det gis et tillegg på | ||
| 20 prosent invaliditet for funksjonssvikt i | ||
| forbindelse med ev. amming. | ||
| Ved fjerning av lymfeknuter (glandeltoalette) kan | ||
| det etter vurdering gis tillegg for følgetilstander | ||
| som nevnt i punkt 3.7 ovenfor. |
| 0 | Endret ved forskrifter 6 feb 2002 nr. 132, 27 aug 2003 nr. 1082, 24 nov 2006 nr. 1300. |