En mann fra Østlandsområdet ble i jobb innen industri utsatt for en arbeidsulykke der han fikk en hodeskade. Han var 39 år på skadetidspunktet.
Mannen gikk først til lege en drøy uke etter hendelsen og sto i arbeid noe tid før han ble langvarig sykemeldt. Han ble etter hvert innvilget 100 % uførepensjon.
Advokatfirmaet Robertsen AS ble kontaktet 6 år etter skaden og bistod kunden med å melde yrkesskadesaken til arbeidsgivers forsikringsselskap. Som et ledd i advokatbistanden, og i samarbeid med forsikringsselskapet, ble det innhentet spesialisterklæring i saken.
Spesialisterklæringen konkluderte med at det var sannsynlig årsakssammenheng mellom yrkesskaden og mannens plager og uførhet.
I forhandlingsrundene om erstatningsutmålingen var det uenighet om blant annet erstatning for fremtidig inntektstap.
Etter lengre tids forhandlinger oppnådde man enighet med selskapet om det endelige oppgjøret.
Klienten mottok ca. kr. 4.000.000,- i erstatning.
Dersom du har flere spørsmål må du gjerne ta kontakt med oss. Som advokater har vi egne beregningsprogrammer, som bidrar til å regne ut riktig erstatning.
NAV stoppet trygd og krevde 1 millioner kroner tilbakebetalt fra kvinne (32) – Nå har hun fått medhold i retten. Kvinnen ble innvilget arbeidsavklaringspenger av NAV i 2013 etter at hun fikk en hudlidelse av jobben. Men i 2016 snudde NAV: De stoppet utbetalingen og krevde 1 millioner kroner tilbakebetalt.
Fall er den typen arbeidsulykke som oftest blir rapportert til NAV, fulgt av det å bli truffet av én eller flere gjenstander. Av 24 000 arbeidsulykker i 2015 medførte 45 prosent fravær på fire dager eller mer. 40 arbeidsulykker hadde dødelig utfall.
Nytt i årets publisering er tall som viser arbeidsulykker fordelt på ulykkestype, og at absolutte tall frigis sammen med forholdstall for ulykker per 1 000 ansatte. Grunnlaget for tallene er arbeidsulykker som er rapportert til NAV i 2015. Dødsulykkene publiseres som ved forrige publisering og baserer seg på tall fra tilsynsmyndighetene i arbeidslivet, det vil si Arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet.
Utsatt for vold i helsevesen og undervisning
'Fall' er den typen arbeidsulykke som oftest rapporteres. Deretter kommer 'støt/treff av gjenstand', etterfulgt av det å bli 'stukket av skarp gjenstand'. Dette gjelder når en ser bort fra kategorien 'annet', samt de tilfellene hvor ulykkestypen er ukjent, som til sammen utgjør 40 prosent av ulykkene.
I næringsgruppen helse- og sosialtjenester, som blant annet dekker spesialisthelsetjenester som psykisk helsevern og kommunale helse- og omsorgstjenester, er bildet et litt annet. 'Fall' rapporteres oftest, men nesten like ofte blir det rapportert om 'påført voldsskade'. 70 prosent av 'påført voldsskade' i rapporteringsåret 2015 kom fra denne næringsgruppen.
I undervisning er det også 'fall' som rapporteres hyppigst, men også her utgjør 'påført voldsskade' en betydelig andel av ulykkene. Av samtlige rapporterte voldsskader sto undervisning for 16 prosent i 2015.
I industri var det 'treff av gjenstand' som oftest ble rapportert, mens om lag like mange rapporterte å ha falt eller blitt stukket av skarp gjenstand.
Elektrisitet, vann og renovasjon rapporterer flest ulykker per 1 000 ansatte
I 2015 var det fem næringsgrupper som per 1 000 ansatte hadde mer enn 5,5 arbeidsulykker som ga fravær på fire dager eller mer, såkalt langvarig fravær:
elektrisitet, vann og renovasjon
jordbruk, skogbruk og fiske
transport og lagring
bygge- og anleggsvirksomhet
industri
For alle næringer sett under ett ble det rapportert 3,9 ulykker som ga langvarig fravær per 1 000 ansatte i 2015.
Elektrisitet, vann og renovasjon rapporterte også om flest arbeidsulykker som ga fravær på inntil tre dager: 8,6 ulykker per 1 000 ansatte. Også tre andre næringer hadde 7 eller flere ulykker per 1 000 ansatte, som ga kortvarig fravær:
undervisning
helse- og sosialtjenester
industri
Tallet for alle næringer sett under ett var 5 ulykker per 1 000 ansatte.
40 arbeidsulykker med dødelig utfall
Med 40 dødsulykker representerer tilsynsmyndighetenes 2015-rapportering det laveste tallet for perioden tilbake til år 2000. I 2006 ble det rapportert 42 dødsulykker, og 47 i 2012. Felles for disse årene er at det ble rapportert relativt færre dødsulykker under både Arbeidstilsynets og Sjøfartsdirektoratets tilsynsområder. Bare et fåtall dødsulykker faller inn under tilsynsområdene til Luftfartstilsynet eller Petroleumstilsynet.
Av dem som omkom på jobb i 2015, var 38 menn og 2 kvinner. Den store forskjellen i dødsulykker mellom menn og kvinner er som i tidligere årganger, og ulikheten kan sees i sammenheng med kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. I næringer som jordbruk, skogbruk og fiske, bygg og anlegg samt industri er det overvekt av menn. Dødsulykker forekommer relativt oftere i disse næringene enn i næringer hvor kvinneandelen er større.
Uendret kjønns- og aldersfordeling
Av rapporterte arbeidsulykker i 2015 sto menn for om lag 57 prosent og kvinner for 43 prosent. Det er så å si ingen endring fra 2014. Fordelingen mellom aldersgruppene er også tilnærmet uendret mellom de to årene.
TILFREDS? Eller på tide å bytte selskap? Sparebank 1 Forsikring har de mest fornøyde kundene, ifølge Epsis årlige måling. (Foto: COLOURBOX/OLE PETTER BAUGERØD STOKKE)
Sparebank1 har de mest fornøyde kundene
Publisert: Mandag 9. november 2015 kl 11:03
Jevnt over har forsikringsbransjen fornøyde kunder, men også her er det forskjeller.
av Berit B. Njarga
Dinside Årets måling fra EPSI Rating viser at forsikringsselskapene generelt har mer fornøyde kunder enn tidligere. Men ikke alle selskapene scorer like høyt:
Tryg er selskapet som får lavest poengsum i årets måling. De mest fornøyde kundene er det Sparebank 1 som har - i tillegg til småselskapene.
Sparebank 1 og Frende i tet
Av 100 mulige poeng får Sparebank 1 forsikring en gjennomsnittlig kundetilfredshet på 73,5 poeng, tett fulgt av Frende med 73,3 poeng. Ifølge Epsi har nettopp disse to selskapene knivet om å være best på kundetilfredshet de siste årene.
– Vi jobber systematisk med kompetanseheving internt i eget selskap og hos de ulike SpareBank 1-bankene, for å sikre at kundeopplevelsen blir best mulig. Dette gjelder også for nettløsningene våre, som blir stadig viktigere for kundene, sier Turid Grotmoll i SpareBank 1 Forsikring i en pressemelding.
Også gruppen over andre forsikringsselskaper, som inkluderer Storebrand, Eika Forsikring, Codan, Enter Forsikring, JBF, KLP med flere, får en svært god samlet poengsum med sine 73,9 poeng.
Tryg havner på sisteplass med 70,8 poeng, mens hakket høyere finner vi DNB og IF med 71,3 poeng. Her trekker EPSI Rating frem en solid framgang hos DNB.
Jevnt over viser tallene fra EPSI Rating at kundene er mer tilfreds med sine forsikringsselskap enn tidligere.
Flere er utro
Samtidig går kundelojaliteten ned, og er på sitt laveste nivå siden 2010. Dermed tror EPSI rating at sannsynligheten øker for at flere kunder vil bytte selskap.
På vegne av forulykkedes tre barn fremsettes det nå krav om opp mot seks millioner kroner mot Oslo Sporveier.
Kilde: Aftenposten
KJETIL KOLSRUD HILDE LUNDGAARD SVEIN ERIK FURULUND (foto)
Da kvinnen ble dratt inn under trikken på Holbergs plass, mistet tre barn på tre, ni og elleve år sin mor. Nå rettes omfattende krav mot Oslo Sporveier og deres forsikringsselskap. De etterlatte vil ha erstatning for både økonomisk tap og tort og svie.
- Vi mener selskapet bør bidra med det det koster å få etablert nye hjem til disse barna, samt det de har tapt økonomisk ved at moren ikke lenger kan bidra til oppfostringen. Ettersom søskenflokken nå blir splittet opp mellom Oslo og Bergen, mener vi også at selskapet bør bidra til det det vil koste å la dem treffe hverandre med jevne mellomrom, opplyser barnas prosessfullmektig, advokat Robert Robertsen.
Forsørgertapet er etter dette beregnet til ca. tre millioner for de tre barna tilsammen. Summen bestrides av selskapet, som mener den er for høy.
- På bakgrunn av det vi nå vet om Oslo Sporveiers handlinger før ulykken, vil jeg heller ikke utelukke et krav om oppreisning. Dette kravet vil bli betydelig, med tanke på grovheten i denne saken, sier Robertsen. Han utelukker ikke at også dette vil komme opp mot tre millioner, slik at den totale summen kommer opp i minst seks millioner.
- Dette kravet vil bli fremmet i forbindelse med en eventuell straffesak mot Oslo Sporveier, sier Robertsen.
Kvinnens yngste sønn, som fra barnevognen så sin mor forsvinne, kom i går hjem fra en to ukers sydenferie med sin far. Treåringen skal foreløpig ha kommet fra traumet uten store psykiske ettervirkninger.
Hennes to barn fra tidligere ekteskap, en datter på ni og en sønn på elleve, kom i går hjem fra et lengre opphold hos besteforeldrene i California, USA. Deres far vil etter sommeren ta de to med seg til Bergen, der han studerer.
- Søskenflokken blir splittet, og det er jo tragisk i seg selv. Vi håper å få til en ordning der de kan besøke hverandre med jevne mellomrom, forteller han.
Tobarns-faren er tidligere fisker fra Vardø, nå omskolerer han seg innen elektro. Han forteller at tiden etter ulykken har vært hard for både ham og barna.
- Det har vært steintøft. Det sitter hele tiden i kroppen. Man tenker jo på ungene, og hvordan de skal klare seg. Jeg tror Oslo Sporveier trenger en smell, det finnes ingen unnskyldning for det de har gjort, sier Reitan, og sikter til ulykkeskommisjonens funn vedrørende bakgrunnen for ulykken.
Kommisjonen mener trikken kjørte videre selv om trafikkledelsen var oppmerksom på uregelmessigheter i ulykkesdøren. Kommisjonen mener også at Oslo Sporveier ikke har etterlevd de sikkerhetspålegg Jernbanetilsynet ga på 90-tallet for å godkjenne svensketrikkene.
- Dette handler ikke om penger, men om å gi barna en mulighet til å etablere seg på nytt, mener han.
I morgen tar han sine to barn med til hjemtraktene i Vardø for resten av sommeren.
Krysspress. Trikkefører og Ap.-politiker Khalid Mahmood har ofte kjørt trikker med feil videre for å holde ruten.
- Det har hendt at jeg har kjørt med dårlig magefølelse Trikkeførere føler seg presset til å holde ruten for enhver pris.
Å tøye strikken langt er en del av hverdagen for de ansatte i Oslo Sporveier. Også for Ap.-politiker og trikkefører i 20 år Khalid Mahmood.
Han bekrefter bildet som nå blir tegnet av den pressede situasjonen i bedriften.
- Det er en svært vanskelig avveining å velge å stanse trikken og avbryte reisen for 200 passasjerer, sier Mahmood.
- Når vi ofte velger å fortsette selv om vi har problemer med vognen, er det av hensyn til passasjerene. Samtidig vet vi at ledelsen tenker økonomi og rutetider. Førerne og den operative ledelsen havner mellom barken og veden.
Blant de vanligste problemene førerne opplever, er signalfeil, feil på bremsene og dører som blokkerer. Ikke minst skaper de gamle svensketrikkene irritasjon.
- Ofte har jeg måttet stanse trikken og gå bakover for å prøve å trikse dørene til. Det har hendt jeg har kjørt videre med en dårlig magefølelse. Mitt personlige mareritt er en kortslutning i de gamle ledningene og full brann i hele vognen.
I ettertid ser den erfarne føreren at både regler og sikkerhet har vært tøyd for langt for å få det til å gli.
- Vi er vant til å ta ting på sparket. Det er det på tide at vi slutter med.
- Stemmer det at det er en kultur for å overse feil og kjøre videre?
- Jeg vil ikke kalle det en kultur. Men både operativ ledelse og vi opplever et press om å holde hjulene i gang, sier Mahmood, som likevel avviser at det blir gamblet med sikkerheten.
Også som samferdselspolitiker i Oslo bystyre reagerer Mahmood sterkt på det som er kommet frem etter ulykken. Og han prøver ikke å skyve skylden over på andre.
- Vi politikere må sammen ta ansvar for at vi har bevilget for lite penger til Sporveiene over lang tid. Nå må vi gå i oss selv og se hva så stramme budsjetter kan føre til.
KRISTIANSAND (Dagbladet): - Seieren er som en drøm, kjære Elin, sier Oddmund Byklum (46) og gir kona en knugende og inderlig god klem. De feiret at ni års kamp mot forsikringsgiganten Storebrand var kronet med seier. Med nye krefter fortsetter de kampen mot Elins lungesykdom.
Kilde: Dagbladet
Av EIVIND PEDERSEN
Seieren kom på dagen ni år etter at Byklums enebolig ble totalskadd i brann. Både politiet og forsikringsselskapet beskyldte Byklum for ildspåsettelse.
I går skar Høyesterett igjennom og visket ut bedrageristempelet som har ridd Byklum som en mare.
Tid for hverandre
For noen timer kom konas alvorlige lungesykdom i bakgrunnen. I går var begge bare glade. Gleden var overstrømmende - og uvirkelig.
- Vi har klart å holde ut med hverandre i ni års storm. Heretter skal vi bare ta vare på hverandre og bruke tid og krefter på oss selv, sa de dønn slitne ektefellene i går kveld.
Elin Byklum har i flere år slitt med flere lungelidelser. Nå har emfysemen festet grepet. Elin er avhengig av surstoffmaske om natta. 11. november reiser hun til Glittre-klinikken i Hakadal for behandling. I første omgang for fire uker.
- Påkjenningene underveis har helt klart forverret hennes tilstand, sier Oddmund Byklum.
Gratulasjoner
Blomsterbudene måtte jobbe overtid, og telefonlinja gikk varm da nyheten om Byklums seier ble kjent i går kveld. Også champagne ble brakt til gards.
- Jeg føler behov for å takke alle som har støttet oss i disse årene. Ikke minst er vi takknemlig for innsatsen til advokat Robert Robertsen. På slutten hadde vi selvsagt ikke råd til å betale ham. Men advokaten var så sikker på vår uskyld at han ikke ville sende regning dersom vi tapte i Høyesterett. Heldigvis får han pengene sine, sier Byklum.
Endelig nytt hus
Foreløpig vet ikke ekteparet hvor stor sjekk de får fra Storebrand og Vår Bank og Forsikring. Det eneste som er sikkert er at millionene ruller. Ekteparet vil bli i stand til å gjenreise eneboligen, ni år etter at det tok fyr under oppussingsarbeid. I mellomtida har Elin og Oddmund bodd i et ombygd hønsehus vegg i vegg med brannruinen.
Midt i gleden er Byklum bitter over hvordan hele saken mot ham startet da brannetterforskeren ved Kristiansand politikammer etter ti minutters åstedsundersøkelse mente det var grunnlag for siktelse.
Ni år seinere klarte Byklum å bevise sin uskyld.
- Jeg håper min seier over forsikringsbransjen vil føre til at ingen flere havner i samme helvete som jeg har gjennomgått, sier han.
Brannoffer Oddmund Byklum tapte i byrett, lagmannsrett og Høyesterett, men klarte det umulige og fikk saken gjenopptatt for Høyesterett. Det tok ham ni år å bevise sin uskyld.
Kilde: NRK
Av: May Holme, Tove Austad og Ståle Hansen
Fotograf Jørn Broll
- Jeg unner ingen å gå gjennom et sånt helvete, sier Oddmund Byklum. Han ble beskyldt for å ha tent på sitt eget hus.
Gjenopptatt i Høyesterett
Dårlig etterforskning av politiet kan føre til mistanke hos forsikringsselskapene. Foto: Politiet
Byklum tapte i byrett, lagmannsrett og Høyesterett, men klarte det umulige og fikk saken gjenopptatt for Høyesterett.
Der vant han den endelige seieren.
Hvis han hadde tapt hadde han vært skyldig sju millioner i saksomkostninger, og han hadde hatt et ødelagt rykte i tillegg.
Hjelp fra pensjonerte eksperter
Advokat Robert Robertsen har knyttet til seg pensjonerte eksperter for å hjelpe uskyldig dømte.
Oddmund Byklum vant fordi han fikk hjelp fra en uvanlig kant. Hjelperne var et team med lang erfaring fra brann og forsikring.
De har sett at alt for mange blir uskyldig dømt for brannsvindel, og har fått nok av denne utviklingen. Sammen har disse ekspertene gått inn i et tjuetalls saker og snudd dem fra tap til seier.
- Justismord i brannsaker
Hans Haugland er en av de pensjonerte ekspertene som hjelper brannofre.
- Vi har sett en rekke justismord i brannsaker, sier advokat Robert Robertsen. De brannlidte er etter hans mening sjanseløse mot de store mektige forsikringsselskapene.
Selv er han ikke pensjonist, men han har gått sammen med pensjonerte forsikringsdirektører og politietterforskere. Det må han for å få hjulpet dem som ikke har penger.
Forsikringsselskapene bruker store midler på ekspertise, og stiller i retten med det beste av titler og logoer i bransjen. - Du kommer ingen vei med en enslig advokat mot slikt skyts sier Robertsen.
Ressurssterke med unik kompetanse
Øyvind Thorkildsen har etterforsket tusenvis av branner, og hjelper nå ofre.
Byklums hjelpere har en unik kompetanse og erfaring, og de jobber etter "ingen seier ingen betaling" prinsippet. De gjør det fordi de ser en bekymringsfull utvikling innenfor disse sakene. Øyvind Thorkildsen er pensjonert politiførstebetjent fra Oslo politikammer, og han har alene eller sammen med andre undersøkt og etterforsket 9-10 000 branner. Thorkildsen er bekymret for brannetterforskningskompetansen i politiet.
Dårlig politiarbeid får skylden
- Mange steder, og særlig på landsbygda, finnes det ikke kvalifiserte brannetterforskere, sier Thorkildsen. Etter hans mening er en mangelfull eller dårlig etterforskning katastrofal i disse sakene.
Hvis politiet kommer frem til feil brannårsak, hjelper det ikke at de henlegger straffesaken. Forsikringsselskapene nekter likevel å utbetale erstatning. De har fått mistanke, og hevder forsikringssvik eller svindel. Kundens eneste mulighet blir å gå til sak mot forsikringsselskapet sitt. At kravene til bevis er lavere i sivilsaker enn i straffesaker hjelper ikke den svindelmistenkte.
Etterforskning av forsikringsselskapet
Ressursmangel i politiet kan føre til at etterforskningen blir gjort av forsikringsselskapene.
- På grunn av resursmangel overlater politiet ofte i praksis etterforskningen av branner til forsikringsselskapet sier Thorkildsen. Han er oppe i en sak akkurat nå. Det er en bilbrann som oppsto i en bil som var meldt stjålet. I denne saken sier han at politiet ikke har gjort noen reell etterforskning. De sa ikke engang fra til bilens eier at bilen var funnet. I stedet ringte de til forsikringsselskapet til eieren.
Forsikringsselskapet gjorde sine tekniske undersøkelser, og rapporten ble vedlagt politiets dokumentliste som eneste tekniske undersøkelse. Et halvt år etter at bilen var funnet fikk eieren beskjed. Da fikk han også vite at han var beskyldt for selv å ha tent på.
Riksadvokaten
Brennpunkt har forsøkt å få et intervju med riksadvokaten. De ønsker ikke å la seg intervjue, men svarer skriftlig på våre spørsmål:
Etter påtaleinstruks § 7-4 skal branner etterforskes selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbart forhold. Så langt riksadvokaten er kjent med følges denne regelen slik at for eksempel brann i bolighus og leiligheter mv. etterforskes av politiet.
Riksadvokaten har erfaring for at de alvorlige brannene blir grundig etterforsket, selv om mange brannsaker er kompliserte å etterforske og krever store ressurser.
Mangelfull etterforskning
Thorkildsen er uenig. Han kaller etterforskningen i Byklumsaken for den dårligste han har sett. Og han ser stadig saker som blir mangelfullt etterforsket, eller ikke etterforsket i det hele tatt.
Vi gir riksadvokaten dokumentasjonen på at politiet ikke selv har gjort undersøkelser. Da svarer de at de ikke vil gå inn i enkeltsakene, men vil vurdere om det er grunn til å se på praksis etter å ha sett programmet.
- If Skadeforsikring er blant de verste til å beskylde uskyldige kunder for svindel, sier advokat Robert Robertsen. If har nå trukket anken til Høyesterett i bilsaken mot Jan-Ole Haus. Haus får utbetalt over 1,7 millioner kroner.
BERGENS TIDENDE: TROND NYGARD-STURE
Dermed er den ekstremt dyre bilforsikringssaken endelig avgjort i Haus' favør.
- Jeg tror ikke det har sunket skikkelig inn ennå. Men det føles ufattelig godt, sier han, som nå skal en tur til Oslo og feire sammen med dem som har bistått ham i saken.
Dyr sak for If
Drosjeeieren fra Nordfjordeid tapte i Herredsretten. Retten fant det sannsynlig at han hadde tent på bilen selv. Likevel satte han hus og hjem på spill i en ny, dyr rettssak. Gulating lagmannsrett ga ham medhold, og han ble tilkjent 258.000 kroner for bilen og 1,2 millioner i saksomkostninger til advokat og tre sakkyndige. Med renter og nye saksomkostninger må If nå punge ut med over 1,7 millioner kroner til Haus. Ifs egne saksomkostninger ligger på vel 500.000. Dermed har saken kostet selskapet ca. 2,2 millioner kroner - og mye arbeid.
- En dyr sak for If. Det er tankevekkende at de bruker forsikringskundenes penger på denne måten, sier Haus sin advokat, Robert Robertsen.
Advokaten har ført en rekke saker mot forsikringsselskaper, og er svært kritisk til måten If opptrer på generelt og mot Jan-Ole Haus spesielt.
- Stemplet som svindler
- Tenk urettmessig å stemple den mannen som svindler i fem år. Jeg tror ikke de som sitter og vurderer slike saker i forsikringsselskapene skjønner hvor forferdelig det er, sier han.
Han mener at If er et av de to verste selskapene til å beskylde uskyldige forsikringskunder for svindel. - Dette baserer jeg på erfaring fra mange saker.
I forsikringssaker baserer retten sine vurderinger dels på egen sakkyndig, dels på partenes sakkyndige. Robertsen tar hardt i når han beskriver forsikringsselskapenes bruk av både egne og innleide sakkyndige.
- Holder ikke faglig mål
- Selskapenes egne utredere holder ikke faglig mål i slike vanskelige saker. Og de folkene de leier inn er ikke dyktige og grundige nok. Dessuten legger forsikringsselskapene inn begrensninger i forutsetningene for utredningen som vil styre de sakkyndige i retning av konklusjoner som går i deres favør. Dette er forutsetninger som ofte ikke er holdbare, og som kan få store konsekvenser for forsikringskundene, sier han.
- Det spesielle i denne saken er at Haus ikke hadde god nok hjelp fra sin sakkyndige da saken ble behandlet i Herredsretten. Derfor tapte han. Først da han skaffet seg gode nok sakkyndige til behandlingen i Lagmannsretten, vant han.
SISTE ØNSKE: Toril Mjanger gir sin ektemann, Tommy Berg, en klem, bare noen få dager før han døde lille julaften. I fem år har hun kjempet for at skadelidte skal få hele erstatningen . Foto: TROND SØRÅS
Av TERJE HELSINGENG og MAY LINN GJERDING
I statsråd i dag kl. 11.00 foreslår regjeringen en lovenring som vil oppfylle Tommys aller siste ønske: At Staten ikke lenger kan krympe erstatningen til døende etter feilbehandling.
Dette er Tommy-saken
I desember 2008 skrev VG om legetabben, hvor alvorlig kreftsyke Tommy Berg skulle få 900.000 kroner i erstatning. Han fikk bare en fjerdedel, fordi Staten regnet med at han døde snart uansett.
Hvis kreften hadde blitt oppdaget før kunne spredning ha vært unngått - og NPE ga ham erstatning på grunn av forsinket kreftdiagnose.
Forsinkelsen førte til at sykdommen ble uhelbredelig, og spredningssvulster førte til skade på andre organer, blant annet lungene. Tommy døde 23. desember i 2008.
Lovens hovedprinsipp er at Berg skulle ha fått utbetalt hele ménerstatningen i et engangsbeløp.
Men Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) brukte en sjelden unntakshjemmel i skadeerstatningslovens § 3-9 som bare ga ham en brøkdel av erstatningen.
NPE møtte Bergs advokat i hastemøte etter klagestorm fra avislesere som støttet Tommy. Etter at VG skrev om saken 5. desember 2008, fikk han 50 000 kroner i tillegg fra NPE.
Erstatningskuttet provoserte så kraftig at stortingsrepresentant Sonja Sjøli (H) la frem et såkalt Dokument 8-forslag i Stortinget.
Høyres foreslo et tillegg i paragraf 3. 9. i dagens erstatningslov, hvor ménerstatningen fastsettes til en engangssum, med mindre det åpenbart er i skadelidtes interesse å fastsette den helt eller delvis i terminbeløp. Men dette skal avgjøres av den som er tilkjent erstatningen.
NPEs vedtak har tidligere fått stryk av jusprofessor Carl August Fleischer. Nestoren påpekte til VG at meningen med den anvendte paragraf 3-9 i skadeerstatningsloven, er måten utbetalingen skal skje på - ikke å redusere den totale erstatningen.
På mannens dødsleie rett før jul i 2008 lovet hans kone, Toril Mjanger, at hun resten av livet skulle kjempe for rettferdighet.
Etter legetabben skulle kreftsyke Tommy Berg få 900.000 kroner i erstatning. Han fikk bare en fjerdedel. Grunn: Staten regnet med at han døde snart uansett.
Kreften ble oppdaget altfor sent. Etter et brutalt sykdomsforløp, fikk 48-åringen morfin for å dempe de kraftige smertene.
Men Tommy Berg fra Skedsmo kjempet for livet til det siste, samtidig som han slåss mot Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) – og han sto frem i VG. Både avislesere og politikere engasjerte seg kraftig i saken til den tungt kreftrammede Tommy.
Etter hans død fikk enken med seg advokat Jan Inge Thesen, og Høyres stortingsgruppe med Sonja Sjøli, Erna Solberg og Bent Høie i spissen – for å videreføre Tommys kamp om rettferdighet.
I statsråd i dag foreslår regjeringen å endre reglene for utbetaling og utmåling av ménerstatning. En lang kamp en endelig over.
– Ja, det har vært en lang kamp. Høyre og Frp prøvde å få den forrige regjeringen med på dette, med den nye regjering har vi lyktes, fastslår to av forkjemperne for lovendringen, Kari Kjønnås Kjos (Frp) og Sveinung Stensland (H).
Urimelig
De mener det er svært gledelig at den urimelighet at erstatning kan bli avkortet fordi skaden er så alvorlig at livet forkortes nå blir rettet opp.
- Jeg er strålende fornøyd med både justis- og helseministeren. Det er dette vi kaller handlekraft, sier Sveinung Stensland.
Toril Mjangers advokat Jan Inge Thesen mener at Pasientskadenemnda (PSN) og Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har tolket loven feil i mange år.
- PSN og NPE har i mange år foretatt en feil tolkning av terminbestemmelsen i skadeserstatningsloven, og anvendt den som en avkortingshjemmel på bekostning av skadelidte. Dette har rammet mange personer i en årrekke, som midt i kampen for å overleve i tillegg blir nektet å få utbetalt allerede tilkjent menerstatning. NPE og PSN har utvist en uforståelig og grov urimelig praksis som gjennom en årrekke har rammet de alvorligst kreftsyke personer. Dette er feil juss og dårlig moral, mener Thesen.
Dette er NPE og PSN sterkt uenige i.
LANG KAMP: I seks år har Toril Mjanger, Høyres stortingsgruppe og advokat Jan Inge Thesen kjempet for å få ménerstatningsloven endret.
Foto: TROND SOLBERG
- Vi reagerer sterkt på advokat Thesens utsagn om vår praksis, sier direktør i NPE Rolf Gunnar Jørstad og direktør i Pasientskadenemnda Rose-Marie Christiansen. - Det stemmer ikke at vi har tolket terminbestemmelsen feil, slik Thesen sier.
- Vi er opptatt av høy faglig kvalitet på avgjørelsene våre og at rettssikkerheten skal ivaretas i alle sammenhenger. Å beskylde våre virksomheter for blant annet en grov og urimelig praksis på bekostning av skadelidte, er et overtramp, sier Jørstad og Christiansen.
Økte beløpet etter at VG skrev om saken
Torill Mjanger sier at det viktigste med lovendringen er at den skadelidte nå selv kan bestemme hvordan erstatningsbeløpet skal disponeres: Om det skal skje som engangsutbetaling eller som månedlige rater.
FRATATT ERSTATNING FORDI HAN VAR DØDSSYK: Toril Mjanger sammen med ektemannen Tommy Berg, bare noen få dager før han døde lille julaften 2008.
Foto: TROND SØRÅS
I Tommy Bergs tilfelle ble han tilkjent 900.000 kroner i erstatning, men fikk bare utbetalt 230.000 kroner av disse.
«Jeg synes det er uetisk og viser en unødvendig grådighet. Hvorfor får jeg ikke utbetalt hele summen når jeg har fått medhold i klagen?» spurte tobarnsfar Tommy Berg i et brev til Norsk Pasientskadeerstatning, som kona måtte skrive for ham før han døde.
Den hissige kreften hadde da spredt seg til Tommys lunger, lymfer og hjerne. På grunn av betydelig og varig mén etter feilbehandling hadde Staten beregnet en erstatningssum for «tapt livsutfoldelse», som kalles ménerstatning.
Brukte unntakshjemmel
Men NPE kalkulerte med at han skulle dø snart uansett, og brukte en sjelden unntakshjemmel i skadeerstatningslovens § 3–9 som bare ga ham en brøkdel av erstatningen.
Lille julaften 2008 ebbet hans liv ut. Ett år tidligere, bare to dager før han giftet seg med Torill, fikk han dødsbudskapet. Sykehuset hadde oppdaget kreften for sent.
– Jeg er fornøyd med at vi endelig har blitt hørt, og vil takke alle sammen som har bidratt, min advokat, regjeringen og VG som flere ganger har tatt opp saken, sier Toril Mjanger.
For henne er det viktig at den skadelidte selv får bestemme hva erstatningen skal brukes til: For eksempel ferie med familien eller kjøpe seg hjelp til omsorg den tiden vedkommende har igjen å leve.
Også advokat Jan Inge Thesen i advokatfirmaet Robertsen lovet Tommy på dødsleiet å kjempe for å få loven endret.
– Dette er et gjennombrudd for alle ofre etter sykehustabber. Nå får de endelig sin rettmessige erstatning. Det er helt fantastisk at en lang, lang kamp endelig er over. Dette betyr at de skadelidte vil få bedre livskvalitet den tiden de har igjen å leve. Jeg kan ikke annet enn å takke regjeringen for at de i dag endrer loven, sier Thesen.
Direktør i NPE Rolf Gunnar Jørstad og direktør i Pasientskadenemnda Rose-Marie Christiansen har formulert et felles tilsvar:
- NPE og PSN følger til enhver tid gjeldende rett. I NOU 2011:16 om standardisert personskadeerstatning blir nettopp dette slått fast. Dette ble også stadfestet i en dom som falt i høst i Drammen tingrett.
- Regjeringen ønsker nå å endre loven på dette punktet. NPE og PSN vil selvsagt følge opp lovendringer og beregne erstatninger ut fra til enhver tid gjeldende lovgivning, fremholder Jørstad og Christiansen.
Sveinung Stensland (H) sier dette er en gledens dag. Han ble kjent med Toril Mjanger etter Tommys død.
– Jeg lovet også Toril å fortsette kampen når vi kom i regjering. Nå sikrer vi at denne uretten ikke fortsetter.
Ivaretar den skadeliste
Også Kari Kjønnås Kjos (Frp) er fornøyd:
– Vi har tidligere fremmet forslag i Stortinget for å få gjort noe med dette. Jeg er derfor tilfreds med at regjeringen nå fremmer et lovforslag som i større grad ivaretar skadelidtes interesser og at alvorlig skade ikke skal gi forkortet erstatning.
Erstatning for personskader, herunder menerstatning, fastsettes i dag som hovedregel til en engangssum. Dersom det foreligger «særlige grunner», kan erstatningen likevel helt eller delvis fastsettes til et årlig terminbeløp.
Blant annet har ménerstatning blitt fastsatt til terminbeløp i saker der det foreligger medisinske prognoser om forkortet levetid hos den skadelidte.
Departementets forslag innebærer at prognoser om forkortet levetid hos den skadelidte som følge av den aktuelle skaden, ikke lenger skal kunne begrunne terminvis utbetaling av ménerstatning.
Det foreslås nå at slike prognoser heller ikke skal vektlegges ved utmålingen av menerstatning etter skadeserstatningsloven § 3–2. Etter forslaget skal tilsvarende gjelde ved utmåling av menerstatning etter voldsoffererstatningsloven § 5.
RAKETT-SKADET: Geir Fossum fra Herøy mistet det ene øyet da han ble truffet av en rakett sist nyttårsaften. Foto: Øyvind Nordahl Næss
Av LEIF WELHAVEN og ØYVIND NORDAHL NÆSS (FOTOGRAF)
HERØY (VG) Han fikk brudd på hodeskallen, og et øye ble svidd vekk da rakettbatteriet løp løpsk: Nå advarer firebarnsfaren Geir Fossum mot farene ved raketter.
Bør privat oppskyting av nyttårsraketter forbys?
Ja
Nei
Foran øynene på fem barn, samboeren Cecilie og svigerforeldrene Wenche og Finn, ble 39-åringen slått i bakken med voldsom kraft sist nyttårsaften.
Skuddene på rakettbatteriet slo ut sideveis i stedet for oppover mot himmelen.
- Jeg kunne blitt drept, sier Fossum, som ble varig blind på det venstre øyet, og fikk store skader.
Snart ett år senere, hjemme på Herøy i Nordland, snakker familien ut om skrekkopplevelsen.
De er fortsatt sterkt preget av hvordan kvelden, som startet med en hyggelig lammelårmiddag, endte i et ubeskrivelig smertehelvete.
I tre kvarter ventet de på at ambulansen skulle komme seg ut til den spredt bebodde øya, mens Geir lå og skalv og kastet opp.
I tillegg til skuddet som traff ham midt i øyeeplet, ble han også truffet i haken og like over det andre øyet.
- Blodet rant
Ytterligere to skudd traff ham i brystet, og sved hull i den delvis brannsikre kjeledressen han ved alt hell hadde tatt på.
- Blodet rant og rant. Øyet var gjenklistret, fargen var svart og lilla. Det så ut som det var en tennisball i øyet, så hovent var det, sier Geirs samboer Cecilie Skagen.
Hele familien bekrefter overfor VG at Fossum ikke var beruset, og at han hadde sørget for å plassere batteriet stødig på en slette før oppskytingen.
Fossum hadde kjøpt rakettbatteriet med 24 skudd, av typen «Golden Peacock», i Coop Prix-butikken han selv driver.
Gjennom jobben hadde familiefaren gått gjennom et eget kurs i rakettsikkerhet rett før nyttår.
- Noe av det siste jeg gjorde, var å dobbeltsjekke bruksanvisningen for å forsikre meg om at jeg gjorde alt riktig. Likevel brøt helvete løs. Noe må ha vært alvorlig galt med produktet, sier Fossum.
Mens Cecilie ble med samboeren i sykebilen, tok moren seg av de skrekkslagne barna.
I løpet av natten ble Fossum fløyet til Bodø, der legene opererte ham i fem timer.
- Det er tungt
Ett år senere er Geir i jobb i halv stilling. Han priser seg lykkelig over at han lever, men er samtidig bitter.
- Det er tungt. Jeg er blitt mer engstelig, og orker ikke så mye som før. Jeg tror ikke folk skjønner hvor farlig raketter er, og håper at min historie kan være en advarsel for folk. Selv tenkte jeg aldri over faren ved raketter før jeg plutselig ble rammet av dette, sier Fossum, som skryter av oppfølgingen på Nordland sentralsykehus.
- En ting er i alle fall sikkert. Vi skal aldri skyte opp en rakett igjen, sier svigermor Wenche, mens Geir og Cecilie nikker samtykkende.
Gjennom advokat Jan Inge Thesen i Advokatfirmaet Robertsen har Fossum sendt et krav om at både Coop-systemet og Festival Fyrverkeri tar økonomisk ansvar for å ha solgt et produkt de mener var defekt.
- Det forelå feil ved fyrverkeriproduktet «Golden Crown Peacock», ved at flere av prosjektilene gikk av samtidig og sideveis og dermed traff skadelidte gjentatte ganger, i stedet for enkeltvis og rett opp i luften. Etter produktansvarsloven er importør og distributør ansvarlig for skader som påføres mennesker og ting som følge av en sikkerhetsmangel ved produktet, sier advokat Thesen.
Daglig leder Bjørn Tore Bergmann i Festival Fyrverkeri sier at saken er overført til forsikringsselskapet deres for vurdering, og at han ikke vil kommentere saken utover det.
Etter å ha blitt utskrevet fra sykehuset skrev Fossum en e-post til arbeidsgiveren om hva som hadde skjedd med ham. Først 10 måneder senere hørte han noe fra Coop-ledelsen. Nå får han en uforbeholden unnskyldning for at han ikke er blitt fulgt opp.
ARENDAL (VG) Laila og Terje Aarli mistet alt i husbrann. TrygVesta beskyldte paret for å ha diktet opp en røverhistorie, og nektet å betale.
VANT TIL SLUTT: I går kom gladmeldingen til Terje og Laila Aarli. Her utenfor sitt brannraserte hus. Deres tre barn i bakgrunnen. Foto: HENRIK HANSELMANN
Nå må forsikringsselskapet trolig betale erstatning til småbarnsfamilien fra Arendal.
Etter to års forsikringsdrama, siktelse av ekteparet, henleggelse av politisak og tap i tingretten, ble det full seier i Agder lagmannsrett for familien Aarli.
- I dag er vi bare kjempeglade. Det er godt å endelig bli trodd. Vi er uskyldige og har ikke fantasi til å finne opp noe så stygt, sa Laila Aarli til VG etter at dommen falt i går.
TrygVesta hevdet at paret selv tente på trehuset sitt fra 1850 i Risehaven, og etterpå fabrikkerte en historie om en balanserende innbruddstyv i stuen 21. april 2007.
Fremmed mann
Trebarnsmoren våknet av støy og oppdaget flammer og en fremmed mannsperson i vinduskarmen.
Forsikringsselskapet anså det som usannsynlig at tyven Aarli oppdaget før flukten ut av stuevinduet, kunne ha balansert forbi en gipsbyste av en mannsfigur uten å velte eller flytte den. Pyntebysten sto nemlig i oppreist posisjon midt i stuevinduet da politiet undersøkte ruinene - med kun 20 centimeters passasjemulighet for tyven.
Stjal kontanter
TrygVesta satte spørsmålstegn ved at tyven stjal kontanter og så ryddet opp etter seg, før vedkommende eventuelt tente på huset og stakk.
6. juli 2007 sendte forsikringsselskapet en analyse av brannen til politiet. Dagen etter ble paret siktet for ildspåsettelse og forsøk på forsikringssvindel. Saken ble henlagt samme år.
- Det har vært to tøffe rettssaker og en tung belastning for mine klienter. Nå har de blitt fullstendig renvasket av lagmannsretten. Dommen var velbegrunnet og god, sier Aarli-parets advokat Jan Inge Thesen til VG.
Han mener at ekteparet, helt uforskyldt har blitt overkjørt og mistenkeliggjort av TrygVesta.
- Det har vært vondt å bli mistrodd, men jeg har fått veldig mye støtte fra folk jeg jobber med, sier Laila Aarli.
Paret og deres barn måtte ta opp lån i familien, og har bodd midlertidig i Kragerø etter husbrannen. Nå kan de endelig senke skuldrene, og ser frem til sommerferie med rettsseieren i ryggen.
- Anker nok ikke
TrygVestas advokat Nora Lund Lefdal ønsker Aarli-familien alt godt fremover.
- Vi tar til etterretning at lagmannsretten har en annen bevisvurdering enn tingretten og oss. Det er lite sannsynlig at denne saken blir anket, sier Nora Lund Lefdal.
- Hvorfor trodde dere ikke på Aarlis forklaring?
- Torsoens plassering var et moment av flere. I noen saker kan man rett og slett ikke betale noe fordi man mener at det er svindel. Og sikker er man ikke før det foreligger en tilståelse, sier hun.
- Menneskelig sett er det positivt at familien Aarli har vunnet frem. Jeg håper at de nå får en fin sommer, sier Lefdal.
Fikk diagnosen kreft altfor sent og det resulterte i dødsfall. Klagesaken ble avvist i Pasientskadenemnda.
Kilde: NRK
Tommy Berg (1960-2008) FOTO: PRIVAT
Tommy Berg fikk tilkjent erstatning av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) etter forsinket kreftdiagnose. Han skulle få nærmere 900 000 kroner, men siden han var dødssyk så fikk han kun utbetalt erstatningen i et terminbeløp på 180 000 kroner.
Endringer
Nå krever leder Harald T. Nesvik i Stortingets helse- og omsorgskomité at lovbestemmelsen som NPE brukte enten blir fjernet eller endret.
– Her har pasientskadesystemet brukt en gammeldags skjønnsparagraf. Når utfallet blir så urimelig som i Tommy Bergs tilfelle, vil jeg skriftlig be helseministeren om at denne paragrafen blir avviklet eller bedre definert så ikke andre havner i lignende situasjoner, sier Nesvik til VG.
Advokaten til Tommy Berg og hans familie, Jan Inge Thesen arbeider nå for at dette ikke skal skje med andre personer.
– Nemda utlyste et veldig dårlig og lettvint skjønn i saken til avdøde. De har kun behandlet den alvorlige saken hans på et landsmøte som gjennomsnittlig behandler hver enkelt sak på 20 minutter. Og det sier seg selv at hans sak ikke har fått en forsvarlig behandling av nemnda, forteller Thesen til Østlandssendingen.
Forsikringsselskapet Tryg anker ikke erstatningsdommen etter Åsta-ulykken. Linda Ellefsrud får totalt 4,5 millioner i erstatning, 11 år etter ulykken.
Linda Ellefsrud er glad og lettet over at kampen mot forsikringsselskapet nå er over. FOTO: BJØRN OPSAHL / NRK
– Jeg er fantastisk lettet. Det er godt å kunne ta helga med en slik beskjed, sier Linda Ellefsrud.
Hun sier det er godt nå, at forsikringsselskapet har forstått både tingretten og lagmannsretten og kan la det ligge med det.
- Nå vil jeg rette blikket framover og se hvordan livet kan bli på tross av det jeg har vært igjennom, sier hun.
Har kjempet i 11 år
Linda Ellefsrud fra Skarnes ble skadet i Åstaulykken den 3. januar 2000. Hun har ikke klart å fullføre en utdanning eller stå i en jobb etter ulykken.
Hun mener problemene hennes helt klart skyldes den dramatiske togulykken, mens Tryg og deres sakkyndige mener problemene hennes kan ha andre årsaker.
I 11 år har Ellefsrud kjempet for å få den erstatningen hun mener å ha krav på, og nå er kampen endelig over.
Forsikringsselskapet Tryg anker ikke dommen fra lagmannsretten.
Får 4,5 millioner
Linda Ellefsrud får nå utbetalt cirka 4,5 millioner kroner i erstatning.
1,6 millioner fikk hun i 2007, og forsikringsselskapet mente det måtte være nok. Ellefsrud var ikke enig og saken endte i retten.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Linda Ellefsrud og hennes advokat Jan Inge Thesen i Sør-Østerdal tingrett. FOTO: METTE FINBORUD BØRRESEN / NRK
Sør-Østerdal tingrett dømte Tryg til å betale henne ytterligere 2,85 millioner kroner. Tryg var dypt uenige i dommen og anket til lagmannsretten.
Men Linda Ellefsrud fikk medhold også i lagmannsretten. Og i dag ble det klart at Tryg ikke tar saken videre. Dommen fra lagmannsretten er dermed rettskraftig.
- Følte meg ikke trygg
Linda Ellefsrud er usigelig lettet.
- Jeg håpet jo at Tryg ikke ville anke videre til Høyesterett. Men jeg følte meg ikke trygg på det, for dette har vært et uforutsigbart spill hele veien, sier hun.
Men nå, 11 år etter ulykken, blir det mulig for henne å se framover igjen.
- Det jeg har opplevd vil jeg ha med meg hele livet. Men nå kan jeg rette blikket framover og blant annet konsentrere meg om behandling som jeg ikke har hatt råd til før.
Tryg er ikke fornøyd
Forsikringsselskapet Tryg er alt annet enn fornøyd med dommen, men velger likevel å la saken få sin avslutning.
- Vi mener fortsatt at dommen er feil på en rekke punkter. Når selskapet likevel har valgt å ikke anke, skyldes det at dommen neppe vil få nevneverdig betydning for andre saker, skriver pressetalsmann i Tryg, Roald Stigum Olsen i en pressemelding.
Forsikringsselskapet påpeker at de har behandlet og gjort opp et 100-talls skadesaker og at Linda Ellefsruds sak er den eneste som har måttet gå til rettslig behandling.
Jeg er veldig lettet, sier Linda Ellefsrud (33) etter seieren mot forsikringsselskapet Tryg. FOTO: PAAL AUDESTAD
11 år etter Åsta-ulykken vant Linda Ellefsrud (33) en knusende seier mot forsikringsselskapet Tryg i lagmannsretten.
- Dommen viser at det finnes rettferdighet, at man er blitt hørt. Alt sirkusartisteriet til motstanderen er blitt gjennomskuet. Det er godt, både for min del og for dem som kommer etter meg, sier Linda Ellefsrud til Aftenposten.
4. januar 2000 kolliderte to tog ved Åsta i Hedmark. 19 personer omkom. Den da 22 år gamle studenten Linda Ellefsrud satt i en av vognene som ble minst skadet, men ble kastet inn i setet foran under sammenstøtet.
Åsta-kollisjonen krevde 19 menneskeliv, og er den mest alvorlige togulykken i Norge siden 1975. FOTO: JON PETTER EVENSEN
Hun hjalp til å redde medpassasjerer ut av vraket, og så mennesker omkomme i brannen som fulgte. I årene etterpå har hun slitt med psykiske plager, men i økende grad også med fysiske smerter.
Sakkyndige
Rettsstriden mellom Linda Ellefsen og Tryg, som er selskapet NSB hadde tegnet forsikring hos, har stått om i hvilken grad Ellefsruds fysiske og psykiske plager kan relateres direkte til ulykken.
FAKTA: ÅSTA-ULYKKEN 4. januar 2000 kolliderte et tog fra Trondheim med et lokaltog fra Hamar på Rørosbanen. 19 mennesker omkom, 67 overlevde. Lokaltoget fra Hamar hadde trolig ikke grønt lys da det forlot stasjonen. Det var ikke installert automatisk togstopp eller togradio. Den eneste måten å få kontakt med togene på, var med mobiltelefon. Toglederen på Hamar hadde ikke riktig telefonnummer. Dermed fikk man ikke varslet.
Tryg har fremholdt at 33-åringen var disponert for å utvikle psykisk sykdom, og at nakkeskadene ikke skyldtes ulykken, fordi de slo ut for lenge etter hendelsen. Forsikringsselskapet har engasjert tre sakkyndige som har forsvart dette synet.
I dommen som ble avgitt fredag heter det: «Lagmannsretten finner det mest sannsynlig at Ellefsrud har en organisk nakkelidelse som er forenlig med skade etter traumet mot hodet og nakken som hun ble utsatt for ved togulykken».
- I 11 år har forsikringsselskapet Tryg kjempet med nebb og klør mot at hun skulle få erstatning. Dommen er en total slakt av vurderingene til Trygs sakkyndige, mener Jan-Inge Thesen, Ellefsruds advokat.
Uføretrygdet
Eidsivating lagmannsrett konkluderer med at Ellefsrud er berettiget til en total erstatningssum på 4,5millioner kroner, samt store deler av saksomkostningene. 1,6millioner kroner er tidligere utbetalt, og vil bli trukket fra denne summen.
Ellefsrud var under utdanning for å bli journalist da ulykken rammet, men greide ikke å fullføre studiene. I dag er hun på 100prosent tidsbegrenset ufør, og aleneforsørger for ei jente på fire år.
- Erstatningen gjør at jeg vil få mer frihet og romslighet rundt min egen helsesituasjon. Jeg får blant annet mulighet til å gjenoppta behandlingen av nakken, som jeg tidligere ikke har hatt råd til å fortsette med, sier Ellefsrud.
Kan anke
Forsikringsselskapet Tryg har foreløpig ikke tatt stilling til om de vil anke dommen til Høyesterett.
- Dommen var overraskende. Vi ser at man har lagt Ellefsruds forklaring fullt og helt til grunn når det gjelder hennes situasjon. Retten forutsetter en langt høyere skadegrad enn hva vi har gjort, sier Roald Stigum Olsen, pressetalsmann i Tryg Forsikring.
Han poengterer at heller ikke motparten har vunnet frem på alle punkter. Retten slår fast at Ellefsrud, som i dag er 100 prosent ufør, vil ha en arbeidsevne på 20 prosent fra 2012 og 50 prosent fra 2015. Dette er utgangspunktet for utregningen av forsikringssummen.
Ellefsruds advokat og de sakkyndige denne hadde engasjert, fremholdt at 33-åringen vil være varig arbeidsufør også i fremtiden - og argumenterte derfor for en høyere forsikringssum.
TROMSØ (VG) Da «Utvik Senior» ble rent i senk av et ukjent skip i 1978, satt Fiskeridirektoratet med oversikt over utenlandske fiskefartøyer i området. Men politiet og myndighetene unnlot å sjekke dem.
- Vi har fått denne oversikten nå. Den viser at rundt 7-8 utenlandske båter var i området der «Utvik Senior» gikk ned. Ingen av disse ble sjekket etterpå. Dette var svært kritikkverdig og virker opprørende i dag, sier advokat Jan Inge Thesen i advokatfirmaet Robertsen, som representerer de etterlatte.
I et brev til Stortinget legger advokatene frem nye bevis som de mener underbygger at det ukjente skipet sannsynligvis ville blitt sporet opp - dersom myndighetene den gang hadde gjort jobben sin.
- «Utvik Senior»-tragedien burde vært etterforsket som en kollisjon og et uaktsomt drap på ni mennesker, sier advokat Thesen.
Refser myndighetene
I brevet fra advokatene blir norske myndigheter og politi slaktet for feilvurderingene som ble gjort for vel 28 år siden. Den første granskingskommisjonen konkluderte den gang med at fiskebåten sank som følge av grunnstøting - og det ga alvorlige konsekvenser:
- Myndighetenes unnlatenhet ødela muligheten for å oppklare saken, og ødela dermed de etterlattes muligheter til å kunne fremme et erstatningskrav overfor en skipseier eller forsikringsselskap. Derfor må staten i dag ta ansvar for det økonomiske tapet som de etterlatte ble påført som følge av forliset, sier advokat Jan Inge Thesen.
I brevet til Stortinget krever advokatene derfor at de etterlatte får en langt mer sjenerøs erstatning enn de hittil er tilbudt.
Ni omkomne
Ni mann omkom da fiskebåten sank utenfor Senja i februar 1978. Den første granskingskommisjonen konkluderte med at båten trolig hadde grunnstøtt som følge av feilnavigering.
Men de etterlatte og erfarne fiskere i området mente fra første stund at dette ikke kunne være riktig. Vrakfunn som ble gjort like etter, tydet på at båten måtte ha vært utsatt for en kollisjon med et annet fartøy. Først i 2002, da båtmotoren ble funnet på dypet langt fra nærmeste grunne, ble en ny granskingskommisjon satt i sving. I fjor konkluderte kommisjonen med at kollisjon var den sannsynlige årsak til forliset.
I mai sa Statsråd Odd Einar Dørum at han prioriterte "Utvik Senior-saka" saken høyt. Nå fremmer de etterlattes advokat et endelig krav om erstatning.
Dette skjer i slutten av september eller begynnelsen av oktober opplyser de etterlattes advokat Jan Inge Thesen. Han jobber i advokatfirmaet Robertsen AS som har ansvaret for å utforme de etterlattes endelige erstatningskrav.
– Vi jobber med et krav og så snart Stortinget konstitueres fremmer vi dette, sier han.
– Kan du si noe om størrelsen på dette kravet?
– Det er vanskelig å si noe om hvilen størrelsesorden kravet vil få i og med at vi ikke er helt ferdige med å behandle det. Det er klart at det vil omfatte de etterlattes forskjellige forsørgertap, og tapt inntekt for de som eide båten. Kravet omfatter også oppreisning, sier advokat Jan Inge Thesen.
20-åringen som står tiltalt for uaktsomt bildrap på Levangsheia i fjor sommer, kan få en fengselsstraff på inntil 2 år.
OLAV BØE
Aktor Per Steinar Bungum la ned påstand om 1 år og 8 måneder i fengsel for 20-åringen fra Kragerø som står tiltalt for uaktsomt bildrap, da rettssaken fortsatte i Nedre Telemark tingrett fredag.
Bistandsadvokat Jan Inge Thesen legger ned påstand om en erstatning på intill 125.000 kroner til de etterlatte av den 17 år gamle jenta, som omkom i ulykka.
Førerkortet til 20-åringen inndras for alltid, men i norsk rettspraksis betyr det fem år.
Mye alkohol
Det var 30. juli 2011 klokken 03.00 om natten at ulykken skjedde. Mellom 20 og 30 ungdommer hadde i forkant vært på en privatfest i Kragerø.
I retten torsdag, fortalte mannen at han drakk ti halvlitere på festen. Deretter satt seg bak rattet. Med seg i bilen hadde han en kamerat og 17-åringen.
Ungdommene kjørte bare 800 meter før det gikk galt: Kjøretøyet havnet utfor veien og traff en fjellvegg.
Både sjåføren og den mannlige passasjeren ble alvorlig skadd i ulykken. Den 17 år Kragerø-jenta, sjåførens søskenbarn, omkom.
av Berit B. Njarga
