Orientering om gangen i en yrkesskadesak og yrkessykdomsak, samt dine rettigheter ved skader påført i arbeidet

Vi får mange spørsmål om hvordan gangen i en yrkesskadesak er. For mange er utfallet av saken av den største viktighet for å sikre seg og familien økonomisk trygghet. Nedenfor har vi derfor utarbeidet en artikkel som beskriver saksbehandlingen. 

GANGEN I EN YRKESSKADESAK

Når arbeidsgiver får kjennskap til at en arbeidsulykke har inntruffet, plikter han å sende melding om dette til trygdekontoret og arbeidskontoret. Videre skal arbeidsgiver sende melding om skaden til forsikringsselskapet. Det vil da være opprettet en skadesak i selskapet. Som regel har dette blitt gjort før advokat kontaktes. Det vil i så fall være opprettet en skadesak med eget skadenummer. Advokaten kan da innhente de opplysninger selskapet måtte sitte på og som du selv ikke har. 

Staten er selvassurert, dvs at ansatte i staten kan få yrkesskadeerstatning fra en egen avdeling i Statens Pensjonskasse (SPK). Alle som utfører arbeid for staten, og som ikke er selvstendig oppdragstaker, er dekket av yrkesskadeforsikringen i Statens pensjonskasse. Dette gjelder også studenter som er i praksis i staten og personer på arbeidsmarkedstiltak. Også vernepliktige og sivilarbeidere dekkes av ordningen, samt innsatte i fengsler som er i arbeid i fengselet. 

Se https://www.spk.no/Forsikring/Yrkesskadeforsikring/Hvem-er-yrkesskadeforsikret/

Rett til advokat dekket av forsikringsselskapet

Som yrkesskadet har du krav på erstatning fra det forsikringsselskapet som din arbeidsgiver har tegnet lovpålagt yrkesskadeforsikring i henhold til lov av 16. juni 1989 nr. 65 med forskrifter. Alle arbeidsgivere plikter å tegne denne forsikringen for sine ansatte. Forsikringsselskapet som din arbeidsgiver har tegnet forsikringen i, kalles “ansvarlig selskap”.

Ansvarlig forsikringsselskap skal også dekke dine nødvendige og rimelige utgifter til advokat. Det er viktig å velge en personskadeadvokat, det vil si en advokat som har spesialkompetanse innenfor personskade.

Advokaten kan bistå deg i å følge opp dine rettigheter fra folketrygden og forsikringsselskap. For at advokat skal kunne gi deg best mulig bistand, er det viktig at du gir advokaten korrekt og fullstendig informasjon om alle forhold som angår saken din.

Dersom din arbeidsgiver ikke skulle ha tegnet yrkesskadeforsikring, vil du likevel få den erstatning du har krav på. Krav om yrkesskadeerstatning et må da fremmes overfor Yrkesskadeforsikringsforeningen, som er en fellesorganisasjon for forsikringsselskapene. Foreningen behandler erstatningskrav i de tilfellene hvor arbeidsgiver er uforsikret.

Når du engasjerer advokat plikter advokaten å sørge for at rettigheter du har fra forsikring og trygd ikke går tapt, og at du får det du har krav på. Men du har også selv plikter overfor din advokat. Du er ansvarlig for at advokaten mottar korrekte opplysninger om de forhold som angår saken. Du er i utgangspunktet også ansvarlig for dekning av advokatens utgifter og salær. Nærmere regler om dette vil fremgå av den oppdragsavtalen som normalt blir inngått når klientforholdet etableres.

Fullmakt til å innhente medisinske opplysninger

Fordi det er skadelidte som har bevisbyrden for sin skade med tilhørende økonomisk tap, må skadelidte utrede sin skade for å kunne fremme krav. I denne sammenheng er de medisinske opplysningene viktig.

Det er du som skadelidt som har bevisbyrden for skaden og det økonomiske tapet. Du må derfor utrede din egen skade for å kunne fremme et krav om yrkesskadeerstatning. Dette arbeidet bistår advokaten din deg med.

I forbindelse med utredningen av skaden, er det nødvendig for din advokat å innhente journaler fra leger, sykehus, fysioterapeuter, psykologer etc. som har behandlet deg. Helsepersonell har i utgangspunktet taushetsplikt. For at advokaten skal kunne innhente helseopplysninger, er det nødvendig at du løser helsepersonellet fra taushetsplikten gjennom å gi advokaten en fullmakt til å innhente opplysningene. Advokaten har et eget fullmaktsskjema som du må undertegne.

I forbindelse med opprettelse av skadesak, sender ofte forsikringsselskapene et ubegrenset fullmaktsskjema til undertegning av skadelidte. Med slik fullmakt kan selskapet selv innhente opplysninger fra leger m.fl. om din helse før og etter skadetilfellet (ulykken eller sykdommen) inntraff. I en ren ansvarssak, som en yrkesskadesak er, har skadelidte ingen plikt til å gi selskapet fullmakt. For at skadelidte skal ha kontroll over innsamlingen av dokumentasjonen, frarådes skadelidte i utgangspunktet å gi motparten, dvs. forsikringsselskapet, en slik omfattende fullmakt.

Forsikringsselskapet skal likevel ikke hindres saklig innsyn i skadelidtes sykehistorie, men det bør skje under full kontroll med at opplysningene er korrekte og med sikkerhet for at skaden får den riktige fokusering i spørsmålet om årsakssammenheng.

Ofte erfarer vi følgende scenario: Før yrkesskaden fungerte vedkommende i yrkeslivet - selv med sine evt. "gamle" plager som folk ofte har. Etter skaden - selv om den ikke behøver å være betydelig i medisinsk henseende, ser vi at skadelidte faller ut av yrkeslivet - helt eller delvis. Selskapet vil da forsøke å avvise/begrense sitt ansvar under henvisning til helseplager man hadde før yrkesskaden.

Utgangspunktet er imidlertid at selskapet må akseptere skadelidte som han var før skaden. Selskapets påberopelse av "gamle plager" og sykehistorie, vil derfor i de fleste tilfellene ikke medføre redusert erstatning.

Legeerklæringer/spesialisterklæringer etc.

I tillegg til journaler/epikriser fra helsepersonell som har behandlet deg (fastlege, legevakten, sykehus, fysioterapeut eller spesialister) kan det i noen tilfeller være behov for spesialistutredning(er). Vanligvis er dette spesialister innen nevrologi, ortopedi, arbeidsmedisin eller fysikalsk medisin/rehabilitering.

Hvilken spesialist du kommer til kan være helt avgjørende for utfallet av skadesaken. Derfor bør spesialisten velges i samråd med din advokat. Ofte forsøker forsikringsselskapene å påvirke legevalget. Forsikringsselskapene foreslår ofte spesialister som erfaringsmessig avviser årsakssammenheng mellom skaden og skadelidtes plager, eventuelt bagatelliserer skadeomfanget. Det er viktig å unngå disse spesialistene.

Saksbehandlingstiden

Som regel må det gå ca. 2 år fra skadetidspunktet før spesialisten(e) kan avgi endelig vurdering av det varige skadeomfanget.

Som skadelidt må du belage deg på at det tar tid før erstatningssaken er endelig avgjort. I mange tilfeller hjelper behandling, og kroppen bidrar til en viss grad å hele seg selv. Først når det er klart hva som er varig skade, vil endelig spesialisterklæring kunne avgis. Mange spesialister har lange ventelister, og dette kan forsinke sakens avslutning.

Noen saker er medisinsk sett ukompliserte, noe som gjør det lettere for partene å komme til enighet. Dette kan bidra til relativt kort saksbehandlingstid. Likevel er det ikke uvanlig at det tar 3-4 år fra skaden oppsto til man kommer til enighet med ansvarlig forsikringsselskap om skadeoppgjøret, og saken dermed kan avsluttes.

Ofte tar det lengre tid fordi ventetiden for å komme til undersøkelse hos spesialister kan være lang. Et halvt til ett år ventetid er ikke uvanlig. Av den grunn er det lurt å ta en vurdering av hvilken spesialist som skal benyttes og bestille time ca. ett år etter skaden. Etter undersøkelsen tar det erfaringsmessig noe tid før erklæringen foreligger.

HVA SKAL FORSIKRINGSSELSKAPET DEKKE?

Kort sagt: Forsikringsselskapet skal - etter at folketrygdens ytelser er fullt utnyttet - dekke det resterende økonomiske tapet som skyldes skaden. Det er yrkesskadeforsikringsloven som regulerer hva du har krav på fra forsikringsselskapet.

Kort sagt skal følgende poster erstattes:

- påført inntektstap

- fremtidig inntektstap

- påførte og fremtidige merutgifter

- ménerstatning

Lidt/påført inntektstap

Påført inntektstap er det tapet man påføres fra skadetidspunktet og frem oppgjørstidspunktet. Påført inntektstap er differansen mellom den inntekt du ville ha hatt uten skaden og den inntekt du faktisk har hatt i form av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og eventuell uførepensjon.

Erstatningen for lidt/påført inntektstap utbetales som en bruttoerstatning. Dette betyr at du får utbetalt skatt som skal betales av erstatningsbeløpet. Av den grunn bør du sette til side skattedelen på en egen konto, slik at pengene kan betales til kemneren når skatten innkreves. Forsikringsselskapene er pliktige å sende melding om utbetalingen til likningskontoret.

Fremtidig inntektstap

Forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring § 3-2 viser tabellen for beregning av grunnerstatning:

Inntektsgrunnlaget for beregningen:

Til og med 7 G 22 G

Over 7 G til og med 8 G 24 G

Over 8 G til og med 9 G 26 G

Over 9 G til og med 10 G 28 G

Over 10 G 30 G

Erstatning for tap i fremtidig erverv beregnes etter standardiserte regler. 

De standardiserte reglene legger til grunn i alle oppgjør at ingen har en inntekt lavere enn 7G (G = folketrygdens grunnbeløp). Hva som er folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet, finner du ved å gå til NAV sin side.

I tillegg til inntekt avhenger erstatningens størrelse av alder og den ervervsmessige invaliditeten. Er skadelidte 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen. For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 5% av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 10% av grunnerstatningen. Er skadelidte 35-44 år, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 45 år med 3,5% av grunnerstatningen. Er skadelidte 34 år eller yngre, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 35 år med 2,5% av grunnerstatningen.

Erstatningen øker om du har en inntekt høyere enn 7G, men høyeste inntekt som kan legges til grunn ved utmålingen er på 10G. Har du en inntekt på mer enn 10G vil du med andre ord tape på standardreglene, mens de som har lavere inntekt enn 7G tjener på ordningen.

Ved erstatningsoppgjøret legges normalt til grunn at du uten skaden ville ha vært i arbeid frem til du skulle gå over på alderspensjon ved 67 år. 

Påførte og fremtidige merutgifter

Ved yrkesskader dekker trygden en større andel av utgiftene enn det som normalt gjelder. De utgiftene som ansees rimelige og nødvendige grunnet skaden/sykdommen, og som ikke dekkes av NAV, har du krav på å få dekket av forsikringsselskapet. Det er viktig å ta vare på alle kvitteringer slik at du kan dokumentere utgiftene. Kvitteringene er også til stor hjelp når man skal vurdere de fremtidige merutgiftene.

Dersom man har behov for særlige hjelpemidler, ombygging av bolig, eventuelt kjøp av ny bolig, kan også disse utgiftene være dekningsmessig. Det samme gjelder for utgifter til rengjøring og vedlikehold av bolig i den grad man ikke lenger klarer å utføre slikt arbeide selv og utgiftene ikke dekkes av trygden. Som nevnt er kriteriet at utgiftene må være nødvendige eller rimelige.

Vi har utarbeidet et skjema over hvilke utgifter som kan være aktuelle.

Ménerstatning

Ménerstatning er en erstatningspost for de rent medisinske følgene av skader, og er en erstatning for såkalt ikke-økonomisk tap. Utmålingen skjer hovedsakelig etter standardiserte regler, men det skal også tas hensyn til ménets betydning for den personlige livsutfoldelse (individuelle hensyn).

Ménerstatning forutsetter normalt at du er blitt påført minst 15% varig medisinsk invaliditet. Noen arbeidsgivere har tegnet forsikring som dekker menerstatning helt ned til 1% medisinsk invaliditet.

Fastsettelsen av inntektsgrunnlaget for beregningen skjer i forhold til G den 1. januar i det inntektsåret inntekten er opptjent. 

PRIVATE FORSIKRINGER

I tillegg til ytelser fra NAV og ansvarlig forsikringsselskap, kan det være at du har private forsikringer som kan komme utbetaling.

1. Ulykkesforsikring

Mange har en ulykkesforsikring. Dette kan være tegnet privat, eller være en kollektiv forsikring via arbeidsgiver eller fagorganisasjon. Slike forsikringer kan på nærmere betingelser gi utbetaling som kommer i tillegg til det som utbetales fra ansvarlig forsikringsselskap og NAV.

Dersom du blir påført varig medisinsk invaliditet som fører eller passasjer i bil, vil du som regel være dekket av en særskilt fører- eller passasjerulykkesforsikring. Denne forsikringen kommer i tillegg til ovennevnte forsikringer. Dette er en frivillig tilleggsforsikring, men de fleste personbiler har denne dekningen. Slik forsikring kommer til utbetaling selv om den varige medisinske invaliditeten er lavere enn 15%.

2. Kredittkort, medlemskap i foreninger etc.

Noen kredittkortselskaper har inkludert en ulykkesforsikring i kortet. I tillegg har noen idrettslag og foreninger tegnet ulykkesforsikringer for sine medlemmer.

3. Pensjonsforsikringer

Dersom man har en pensjonsforsikring, vil tapt ervervsevne kunne utløse krav mot angjeldende livsforsikringsselskap om utbetaling av uførepensjon. Dette er en månedlig ytelse som skal erstatte løpende inntektsbortfall som følge av tap av ervervsevnen.

Vær oppmerksom på at denne type pensjoner ofte medfører redusert erstatningen fra forsikringsselskapet på tilsvarende måte som uførepensjon fra NAV. Slik samordning skal imidlertid i utgangspunktet ikke finne sted dersom du selv har betalt premien for pensjonsforsikringen.

4. Gjeldsforsikring

Gjeldsforsikringer vil kunne dekke resterende boliglån. Vilkårene varierer fra selskap til selskap. Noen krever minst 50 % medisinsk invaliditet, mens andre kan komme til utbetaling dersom minst 50% av ervervsevnen tapes som følge av skaden.

OPPDRAGSAVTALE OG ADVOKATENS SALÆR ETC.

Når du engasjerer advokat er det du som er oppdragsgiver og som derfor er ansvarlig for dekning av advokatens salær og utgifter. Forsikringsselskapene plikter imidlertid å dekke utgifter for det som heter «nødvendig juridisk bistand» før tvist oppstår mellom partene.

Selskapene forsøker å begrense hva som er å anse som nødvendig juridisk bistand. Det kan derfor oppstå uenighet om hva som skal dekkes. Det hender derfor at selskapet ikke gir full refusjon for salær samt utgifter skadelidte har hatt for å få utredet skadeomfanget, dvs. dekning for utenrettslig bistand fra den advokat du har engasjert. Dersom saken går til retten, er det retten som fastsetter både utgifter og salær forut for stevning (utenrettslig bistand) og utgifter og salær etter at stevning er tatt ut (rettssakens omkostninger).

De fleste har en rettshjelpsforsikring innebygget i sin bilforsikring, eller i sin hjem- eller villaeierforsikring. Under visse vilkår kan salær fra uttak av stevning dekkes under rettshjelpsforsikringen, men skadelidte må betale ca 20 % av omkostningene i egenandel.

Når du engasjerer advokat, skal det inngås en oppdragsavtale som regulerer forholdet mellom deg og din advokat.

Ved vårt kontor har vi en policy om å holde klientene løpende orientert om utviklingen i saken. Derfor sender vi deg kopier av alle brev/dokumenter som kommer inn i din sak, og av alle brev som sendes ut. Du må ta ansvar for å huske på å ta kopi til deg selv av de dokumentene du sender advokaten, eventuelt be oss sende deg originalene tilbake. På den måten vil din saksmappe inneholde de samme dokumentene som advokatens, og du kan kontrollere fremdriften i saken, samt påpeke eventuelle feil. Synes du at fremdriften i saken er for dårlig, bør du be om et møte med advokaten.

LITT OM RETTSSAKER OG ANKE

Som regel kommer vi, på vegne av skadelidte, til en minnelig løsning med forsikringsselskapene. Det er derfor mer unntaket enn regelen at en personskadesak går til retten. Mange er ikke klar over dette.

Enkelte av sakene som går til retten, blir forlikt før hovedforhandlingen, og noen blir også forlikt under rettsforhandlingene. Dommeren vil nesten alltid spørre om det er muligheter for forlik.

Situasjonen i rettssalen er ukjent for de fleste. Mange blir derfor nervøs og usikker når hovedforhandlingen nærmer seg. Dette er forståelig. Normalt avtar imidlertid nervøsiteten seg når rettssaken først er kommet i gang.

Forhandlingene i retten finner normalt sted i en saklig og rolig atmosfære, og etter lovbestemte regler. Først får skadelidtes advokat, kalt “prosessfullmektig”, ordet for å redegjøre for sakens faktum og bevis samt de rettsregler som er av betydning for å nå frem med kravet i saken. Dette kalles “innledningsforedrag”, og avsluttes med at advokaten nedlegger påstand. Påstanden innebærer normalt et krav om at selskapet dømmes til å betale erstatning begrenset oppad til et bestemt beløp etter rettens skjønn, samt at selskapet dømmes til å betale skadelidtes saksomkostninger før og etter saksanlegg. Deretter får motpartens advokat ordet til innledningsforedrag og nedleggelse av påstand. 

Når motparten er ferdig, tar retten ofte pause. Deretter begynner bevisførselen. Du vil da få anledning til å avgi partsforklaring. Partsforklaringen starter med at dommeren ber deg forsikre at du vil si den hele og fulle sannhet og ikke skjule noe som er av betydning for saken. Dette kalles formaning. Deretter vil først din advokat få stille deg spørsmål, så motpartens advokat og underveis vil også dommeren kunne stille spørsmål. Partsforklaringen er alltid meget viktig for at retten skal få et korrekt inntrykk av tvistens faktiske sider (yrkesskadens omfang, årsakssammenheng, tap i fremtidig erverv og merutgifter etc.).

Etter partsforklaringen vil eventuelle vitner i saken bli avhørt. Dette skjer på samme måte som ved partsforklaringen. Har man flere vitner, skal de gjerne ikke forklare seg om det samme, men om forskjellige sider ved saken. På den måten får vi belyst flere spørsmål saken reiser.

Når vitnene er ferdig med sine forklaringer, vil den eller de sakkyndige avgi forklaring.

Det hender at befaring av skadestedet (ved ulykker) og/eller skadelidtes hjem finner sted. Befaring av hjemmet kan være nødvendig for at retten skal få en bedre forståelse av behovet for eventuell nødvendig ombygging av boligen.

Etter bevisførselen (herunder forklaring fra de sakkyndige), vil din prosessfullmektig få ordet til oppsummering, dvs. avsluttende innlegg - også kalt prosedyre. I prosedyren vil advokaten, på grunnlag av det som er fremkommet under bevisførselen, redegjøre for hvilke konklusjoner man bør trekke, både med hensyn faktum og jus. Hvis det er nødvendig, vil prosessfullmektigen også imøtegå de synspunkter motparten har kommet med i sitt innledningsforedrag. Til slutt nedlegges endelig påstand. Motpartens prosessfullmektig gis så ordet til prosedyre.

Når motpartens prosessfullmektig har avsluttet sin prosedyre, får din advokat anledning til eventuell replikk. I replikken imøtegår han kort det motparten har anført i sin prosedyre. Til slutt får motparten ordet til eventuelle bemerkninger til replikken. Dette benevnes duplikk. Etter dette tas saken opp til doms og retten heves.

Dommen blir ikke avsagt i retten umiddelbart etter at hovedforhandlingen i en sivil sak er avsluttet. Alt etter sakens vanskelighetsgrad og omfang, vil det normalt gå en til to måneder før dom foreligger. I enkelte spesielle tilfeller kan det ta lengre tid.

Dersom begge parter aksepterer domsresultatet, er saken endelig avgjort. I motsatt fall har hver av partene anledning til å anke saken til lagmannsretten, både med hensyn til sakens faktum og de rettsregler som anses av betydning. Fra anke inngis og til saken kommer opp til behandling, tar det vanligvis minst ett år. 

Lagmannsrettens dom kan ankes videre til Høyesterett, men de fleste anker blir avvist i Høyesteretts ankeutvalg. Ankeutvalget fungerer som en silingsinstans. Dersom anken ikke slipper inn for Høyesterett, blir lagmannsrettens dom endelig.

Det tilføyes at også etter anke har partene anledning til å inngå forlik på ethvert tidspunkt av sakens gang.

(Skadesiden.no)