Høyesterett - Rt-1975-670

Dommer Lorentzen: Saken gjelder et krav om at Forsikringsselskapet Storebrand skal dekke utgifter som den vest-tyske statsborger Ulrich Basselers foreldre, søster og forlovede hadde for å besøke ham på sykehus i Oslo, der han var innlagt 6. september 1971 etter å være påkjørt av en bil som var ansvarsforsikret i Storebrand.

Oslo byrett avsa 9. januar 1974 dom med denne domsslutning:

«Forsikringsselskapet Storebrand frifinnes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Om saksforholdet viser jeg til byrettens domsgrunner. Partene er enige om at den faktiske fremstilling byretten har gitt, er riktig.

Ulrich Basseler har anket over byrettens dom. Høyesteretts kjæremålsutvalg har gitt tillatelse til anke direkte til Høyesterett og uten hensyn til ankegjenstandens verdi.

Anken gjelder rettsanvendelsen. Den ankende part hevder at byretten har tatt feil når den ikke har funnet tilstrekkelig adekvat årsakssammenheng mellom bilkollisjonen og de reiseomkostninger m.v. som saken gjelder. Det er ikke bare foreldres utgifter ved besøk av barn som kan kreves dekket av den som er ansvarlig for sykehusoppholdet. I det foreliggende tilfelle må reiseutgifter m.v. kunne kreves dekket fordi de pårørendes besøk var nødvendige ledd i behandlingen av pasienten. Det fremholdes i denne forbindelse at Basseler svevet mellom liv og død, og at de skader han fikk, førte til varig invaliditet. Han befant seg i et fremmed land der han ikke hadde nærmere bekjente. Sykehuset varslet Basselers familie med anmodning om å komme til stede, uten at det ble angitt hvem eller hvor mange som burde komme. Det hevdes at det ikke er grunn til å sette en forlovet i annen stilling enn en ektefelle, og det fremholdes at Basselers forlovede fungerte som ledsager da han ble overført til et sykehus i Kiel.

Ulrich Basseler har nedlagt denne påstand:

Forsikringsselskapet Storebrand hevder at byrettens dom er riktig. Selskapet anerkjenner at ansvaret for en personskade ved bilkollisjon omfatter de nærmeste pårørendes utgifter til reise og opphold for besøk av skadelidte i de spesielle tilfelle og i den utstrekning besøkene er påkrevd av hensyn til den medisinske behandling. Dette vil vesentlig gjelde for foreldres besøk av små barn på sykehus. Ulrich Basseler er en voksen mann, og Storebrand ser ingen grunn til å anta at besøket av foreldrene, en søster og hans forlovede hadde betydning for sykehusets behandling av Basseler eller for hans helbredelse. Subsidiært hevder Storebrand at de utgifter som er regnet for skadelidtes søster, må +reduseres med det beløp som er tatt med for tapt arbeidsinntekt.

Storebrand har nedlagt denne påstand:

Det er enighet om at det foreliggende spørsmål skal avgjøres etter norsk rett. Etter alminnelige norske erstatningsregler vil skadelidtes erstatningskrav omfatte de direkte utgifter som skyldes skaden og som verken er upåregnelige eller unødvendige. I praksis er antatt at utgifter som foreldre har for å besøke barn På sykehus, kan være slike påregnelige og nødvendige følger av en trafikkulykke som har ført til sykehusoppholdet. Jeg kan ikke se at det er grunn til å sette særlige utgifter som påløper ved at de nærmeste pårørende må reise for å besøke en voksen skadelidt person, i annen stilling. Også slike besøk kan være nødvendige ledd i den medisinske behandling av skadelidte, idet sykehuset kan ha behov for opplysninger eller råd fra de pårørende, og skadelidte kan ha særlig behov for kontakt med dem. Og selv om et besøk ikke kan ventes å medvirke til helbredelse av skadelidte, antar jeg at utgiftene i rimelig utstrekning bør kunne regnes med i erstatningskravet dersom situasjonen - som i det foreliggende tilfelle - er slik at det er meget sterke grunner for de nærmeste pårørende til å møte fram.

Basseler er bosatt i Vest-Tyskland og har ikke pårørende i Norge. Han ble innlagt På nevrokirurgisk avdeling På Ullevål sykehus med en svær hodeskade foruten forbrenning og støtskader. Sykehuset foranlediget at de nærmeste pårørende samme natt ble underrettet og bedt om å komme til Oslo på grunn av den alvorlige situasjon. Under disse omstendigheter måtte foreldrene gå ut fra at reisen var påkrevd av hensyn til sykehusets behandling av Ulrich Basseler, eller at situasjonen var så alvorlig at det måtte ventes at de kom til stede. Jeg finner derfor at Basseler må ha krav På at Storebrand dekker foreldrenes utgifter ved reisen til Oslo.

Foreldrene underrettet Ulrich Basselers søster og forlovede

Side 672

som begge ble med til Oslo. Jeg kan ikke se at det var grunnlag for å anta at søsterens nærvær kunne være av vesentlig betydning for behandlingen av Basseler, eller at det ellers var nødvendig at hun møtte fram i tillegg til de øvrige pårørende. Jeg finner således at Storebrand ikke plikter å dekke hennes reiseutgifter m.v. Når det gjelder Basselers forlovede, finner jeg spørsmålet tvilsomt. Hennes nærvær kunne kanskje tenkes å være av noen betydning for helbredelsen av skadelidte. I betraktning av at den forlovedes reise faktisk fikk en viss betydning, idet hun virket som ledsager da Basseler ble sendt med skip til et hospital i Kiel, er jeg kommet til at Storebrand bør pålegges å dekke hennes utgifter til reise m.v.

Etter de beløp som partene er enig om, har Ulrich Basseler På dette grunnlag krav På DM 1937,-.

Den ankende part har krevd renter fra forliksklagens forkynnelse 16. februar 1972. Kravet må tas til følge.

Saken er dels vunnet og dels tapt. Den del som Basseler har tapt - kravet om dekning av utgiftene for søsteren - har imidlertid ikke hatt noen vesentlig betydning for arbeidet og utgiftene med saken. Storebrand bør derfor pålegges å erstatte Basseler saksomkostningene for begge retter. Prosessfullmektigen har gitt oppgave som nevnt i tvistemålslovens § 176. Saken er relativt liten og enkel. Prosesskriftene er meget begrensede, og hovedforhandlingen for Høyesterett har tatt omlag to timer. Jeg finner at de saksomkostninger som Storebrand bør pålegges å erstatte, passende kan settes til kr. 10.000, herav kr. 2.300 til dekning av utlegg.

Jeg stemmer for denne

dom:

Dommer Endresen: Jeg er i det vesenlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Stabel, Elstad og Leivestad: Likeså

Av byrettens dom (dommer Reidar Fagereng):

Under et opphold i Norge kom Ulrich Basseler fra Kiel alvorlig til skade ved en bilkollisjon natten mellom 5. og 6. september 1971, idet han i sin personbil ble påkjørt av en norsk bil som var forsikret i Forsikringsselskapet Storebrand.

Side 673

Forsikringsselskapet Storebrand har erkjent erstatningsplikt for den skade som Ulrich Basseler har lidt som følge av ulykken og har erstattet de tap som hittil er på det rene, bortsett fra visse utgifter til reise og opphold som påløp i forbindelse med de pårørendes besøk på sykehuset hvor skadelidte var innlagt.

Ulrich Basseler ble innlagt på nevrokirurgisk avdeling på Ullevål sykehus 6. september 1971. Han hadde ved innleggelsen en svær hodeskade, forbrenning i hoftepartiet og forskjellige støtskader, og hans familie i Tyskland ble varslet og på grunn av den alvorlige situasjon bedt om å komme til Oslo.

Ulrich Basselers foreldre, hans søster og forlovede reiste med fly til Oslo hvortil de ankom den 6. september 1971 om kvelden. De besøkte skadelidte på sykehuset. Hans forlovede oppholdt seg 4 dager i Oslo og de øvrige 3 dager, hvoretter de reiste tilbake. Ulrich Basseler kom seg og ble 10. september overført til et sykehus i Kiel.

De pårørende har oppgitt sine samlede utgifter ved sykebesøket til DM. 3.038,-, fordelt med DM. 1.168,- på foreldrene, DM. 1.021,- på søsteren og DM. 849,- på hans forlovede. De har overdratt sine krav til Ulrich Basseler, som har gjort dem gjeldende mot Forsikringsselskapet Storebrand. Forsikringsselskapet har ikke vært villig til å erstatte disse krav, da selskapet mener disse utgifter ikke står i adekvat årsakssammenheng med ulykken. ---

Retten skal bemerke at ulykken er skjedd i Norge og erstatningssaken pådømmes her. Utmålingen av erstatning må da skje etter norsk rett hva enten man legger handlingsstedets eller pådømmelsesstedets rett til grunn, jfr. Egge Lovvalget i erstatningsretten (Norsk Forsikringsjuridisk Forenings publikasjoner nr. 39) side 8 og side 36 (Ole Torleif Røed).

Skadelidtes erstatningskrav skal beregnes etter vanlige erstatningsregler, jfr. Bil-ansvarslova § 6. Den lidte skade skal erstattes fullt ut, jfr. straffelovens ikrafttredelseslov § 19 som nå er avløst av § 3-1 1 i lov om skadeserstatning som forøvrig ikke medfører noen endring på dette område.

Direkte utgifter som skyldes skaden erstattes fullt ut, forutsatt at utgiften ikke er upåregnelig eller urimelig i det enkelte tilfelle, jfr. Innstilling fra Erstatningslovkomiteen side 12 første spalte, vedlegg til Ot. prp. nr. 4 (1972-73).

Når det gjelder rettspraksis har det i en viss utstrekning vært ansett nødvendig at foreldre har vært til stede eller besøkt barn som har vært innlagt på sykehus. Dette har vært ansett som ledd i behandlingen og for å unngå psykisk skade. Det vises forsåvidt til dommer referert i Iversen Bilansvaret (1965) side 76 (tekstnr. 108) og Tillegg til Bilansvaret (1968) side 10-11. Ut over dette kan det ikke sees at det er gitt erstatning for reise- og oppholdsutgifter ved sykebesøk. Det er således ikke gitt erstatning når det gjelder reise- og oppholdutgifter for å besøke ektefelle som er innlagt på sykehus, jfr. Rt-1934-173, særlig side 176, og Autotariff Foreningens domssamling nr. 3 side 540 (nr. 862.) l sistnevnte dom fikk hustruen ikke erstattet utgifter til drosje fra Arendal til Oslo for å besøk sin mann som lå På sykehus i Oslo etter å ha fått telefonisk beskjed om å komme øyeblikkelig.

Side 674

«Dansk rettspraksis går ret vidt i retning af at anerkende krav af denne art, når der er tale om den allernærmeste familie, og selvom skadelidende ikke er et barn.» Jfr. Stig Jørgensen Erstatning for Personskade og tab af forsørger (Aarhus 1957) side 121 og 143. Som framholdt av saksøker synes også tysk rett å gå ganske langt i å anerkjenne dekning av den slags utgifter.

Såvidt skjønnes synes den foreliggende rettspraksis her i landet å bygge På at det vesentlig gis erstatning for reise- og oppholdsutgifter til foreldre til små barn. Dette er visstnok også regelen i svensk rett, jfr. Jørgensen Erstatning for personskade side 121 note 154 (Hørstadius). Rettspraksis synes da å bygge på at den slags utgifter det her dreier seg om ikke synes å stå i adekvat sammenheng med ulykken. Det vil da ha betydning hvorvidt utgiften må antas å ha vært nødvendig eller i alle fall ikke går ut over det som antas rimelig, jfr. Innstilling fra Erstatningslovkomiteen (1971) side 12 første spalte (vedlegg til Ot.prp. nr.4-1972-73).

Det dreier seg her ikke om en direkte utgift som skyldes skaden, men om en frivillig ytelse fra tredjemanns side, som er begrunnet i moral, skikk eller bruk, jfr. Jørgensen Erstatning for personskade side 120-121. Man må da etter rettens mening legge den nåværende praksis til grunn hvoretter det bare i en viss utstrekning gis erstatning for den slags utgifter, særlig for reiseutgifter m.v. til foreldre med små barn på sykehus. Det er en innarbeidet praksis som i alle fall er vanskelig å endre for de grupper som er aktuelle i denne sak. En individuell prøvelse av nytten ved besøk i det enkelte tilfelle kan heller ikke komme på tale. Skulle kretsen av berettigede til erstatning for reiseutgifter utvides, måtte det først og fremst bli tale om ektefelle som besøker den annen når denne er blitt alvorlig skadet og innlagt på sykehus.

I nærværende sak dreier det seg om besøk av foreldre hos sin voksne sønn og av dennes søster og forlovede. Selv om man skulle utvide kretsen av berettigede til ektefelle, kan man neppe utvide den til forlovede, og heller ikke til søsken. Forlovelse alene endrer ikke familiestanden. Når det gjelder foreldre må man legge til grunn at det bare gis erstatning for reiseomkostninger m.v. til foreldre som besøker små barn, jfr. Iversen Bilansvaret side 76 med Tillegg side 10-11 og de der nevnte dommer. Noen utvidelse til også å omfatte foreldre som besøker voksne barn antas det ikke å være adgang til. - -